Så til poenget, dette er luke nummer 24 og vi har presentert en rekke luker med stor variasjon. Håper dere har syntes dette har vært artig lesning. I denne siste luka gir vi dere en ski-o-quiz å pønske på i romjula.

Det vanker en liten premie til en vinner som vil bli trukket ut av de som sender inn riktige svar til post@ski-o.com innen utgangen av 2009, deretter vil vi presentere fasiten.

Et hardt strekk? Anssi Juutilainen vant løpet, her staka han scooterløypa rett på. (Kart fra Anne Kathrine Svingheim)

Oppgave 1

Det åpne nordiske mesterskapet i 1991 har i ettertid blitt husket for å ha hatt svært harde løyper. Spesielt strekket til høyre har fått en spesiell plass i minnet hos deltakerne.

Hvor ble dette arrangert?

Svaralternativer

1. Gjøvik
2. Trysil
3. Budor
4. Vang

Oppgave 2

EM og junior-VM blir i 2011 arrangert i Norge.  Men hvilket land skal arrangere VM samme år?

Svaralternativer

1. Tyskland
2. Sverige
3. Russland
4. Italia

Oppgave 3

Norges Orienteringsforbund ga ut en kortstokk ved markeringen av at forbundet var blitt 60 år. Hvem finner vi på kløverknekten?

Svaralternativer

1. Ragnhild Bratsberg
2. Sigurd Dæhli
3. Stine Hjermstad Kirkevik
4. Vidar Benjaminsen

Oppgave 4

I Skåne ble det arrangert ski-o en gang på 1980-tallet. Her ble en person diskvalifisert av en noe spesiell grunn, hva var dette?

Svaralternativer

1. Han hadde for dårlig skiteknikk.
2. Han hadde teipa sammen skia før start, og jogga rundt løypa.
3. Han ble tatt for doping (koffein), men påstod han bare hadde drukket svart kaffe.
4. Det er aldri blitt arrangert ski-o i Skåne.

Oppgave 5

Hvem skal ut?

Hvem skal ut? (Laga av Øyvind Watterdal)

Svaralternativer

1. Øyvind Watterdal
2. Hannele Tonna
3. Petter Northug
4. Aksel Lund Svindal

Oppgave 6

Hvor mange VM-medaljer har tidenes mestvinnende norske skiorienterer? (Både individuelt og stafett.)

Svaralternativer

1. 10
2. 14
3. 15
4. 19

Hvem der?

Oppgave 7

En skiorienteringsstjerne har blitt anonymisert på bildet til høyre.

Hvem skjuler seg bak det noe uklare ytre?

Svaralternativer

1. Eduard Khrennikov
2. Øyvind Watterdal
3. Eivind Tonna
4. Sture Norén

Oppgave 8

I sprinten under junior-VM i Bulgaria 2008 ble Hans Jørgen Kvåle nummer tre og Sindre Jansson Haverstad vant. Men hvem ble nummer to?

Svaralternativer

1. Alexander Vereshchagin
2. Taras Kashchuk
3. Gustav Nordström
4. Olli-Markus Taivainen

Hva er dette?

Oppgave 9

Ski-o-kart skiller seg ikke mye fra vanlige orienteringskart, men vi har noen egne symboler. Hva betyr symbolet til høyre?

Svaralternativer

1. Farlig punkt, f.eks åpen bekk i bunn av bakke.
2. Utstyrspunkt (for reserveutstyr).
3. Snu kartet (kartbytte).
4. Dette symbolet brukes ikke i skiorientering.

Oppgave 10

Kartet nedenfor er hentet fra et mesterskap i skiorientering, hvilket?

Mesterkap?

Svaralternativer

1. Oslomesterkap
2. Trondheimsmesterskap
3. Bergensmesterskap
4. Drammensmesterskap

Lykke til og god jul, hilsen ski-o.com!

Verdenscupen i 2008 skulle avsluttes i Kasakhstan. Et spennende land som ingen hadde konkurrert i før, kanskje med unntak av et par russere. Vi var spente på hva vi kom til å møte både av sportslige utfordringer og av kultur. Den første tilgjengelige informasjonen fra arrangøren ble lest med stor nysgjerrighet, men om vi ble så mye klokere vet jeg ikke. Her er terrengbeskrivelsen vi fikk: "General swing in the area is 125 m. The forest is coniferous (fir, pine). Cross country is from good to bad. Value o forest is 80%. Natural net of path and old forest roads are Well developed. There are ski-tracks."

Etter å ha lest dette satt vi nok nesten igjen med flere spørsmål enn svar.

Hvordan ser det ut når cross country is bad?

Hva er egentlig general swing?

Er 80% en bra verdi på skogen?

Betryggende var det i alle fall å lese at det var skiløyper. Det skal sies at det til slutt ble  ble en veldig bra verdenscuprunde. Arrangøren bød på et tilsynelatende prikkfritt arrangement med spennende løyper i et svært krevende løypenett. Til tross for tildels meget krevende værforhold ble det sportslig rettferdig og virkelig en verdig avslutning på sesongen. Eivind Tonna leverte flere gode renn og var svært nær pallen, men det endte med 4.plass. Den eksotiske turen blir helt sikkert husket av løperne for evig og alltid.

Her er en liten film fra åpningseremoni og sprint:

Og her er forøvrig artiklene ski-o.com presenterte fra Kasakhstan den gangen helt tilbake i 2008:

• Årets leeengste reise
• Første konkurranse i Kazakhstan unnagjort
• Langdistanse- Greit suxxess
• Tonna 1 sek. fra pallen

Kart fra Seiser Alm, der Tommy Olsen tok EM-gull. (1. runde)

For å ta den verste først så ble det på avstand en litt morsom sak å tenke tilbake på, men der og da hadde jeg nok min svarteste dag som idrettsutøver.

Stedet var Vologda og det var EM langdistanse i året 2001. Jeg var i god form, men hadde ikke taklet løypenettet bra nok så langt i mesterskapet, selv om jeg var med på sølvlaget i stafetten. Foran langen hadde det lavet ned blaut nysnø og det var ikke vanskelig å se hvor folk hadde gått mellom postene. Jeg merket fort at skiene var supre og var innstilt på nå eller aldri, langt og tungt - m.a.o. perfekt...Gikk mye på halv tolv første runden, måtte ha noenlunde kontroll, men stort sett kunne man følge "bob- bana".

"Midt utpå blåste selvfølgelig kartet ut av mappa og landet i elva!"

Inn til kartbytte var jeg rimelig bra med, byttet til nye cera-ski og skulle sette inn støtet...Kludret med å få det store kartet inn i kartmappa der jeg sklei ned mot ei provisorisk bru over ei flomdiger elv. Midt utpå blåste selvfølgelig kartet ut av mappa og landet i elva! Min fiskelykke var som vanlig heller dårlig så jeg måtte snu for å hente et nytt kart - trodde jeg...Der sto en russisk kontrollør "Njet" - hadde jeg mistet kartet fikk jeg pent gå uten...Fortvilet, men ikke fortapt - spurte pent om å få se på kartet til en jeg hadde passert og så hvor neste post skulle være. Satset så på "bob- metoden" - følge oppgått spor og satse på at jeg havnet på herrepostene og ikke damepostene. På denne runden hadde jeg flere på strekk blandt de tre beste strekktidene og på strekket etter "kartfiskinga" var jeg nok aller raskest hvis en ser bort fra seansen etter fadesen - var en smule forbannet... Strategien funka bra til det var igjen 3-4 km, kodene kom i riktig rekkefølge og jeg skjønte jeg hadde gått riktig inntil jeg kom på en kode som ikke var påfølgende siffer fra forrige post. I ettertid ser jeg jo at jeg burde ha stemplet på alle poster jeg kom innom, men jeg gikk videre uten å stemple - dette viste seg å være en fellespost med damene...

"Åssen klarer du detta'a Ols?"

Ved siste runding sto Vidar med det siste Cera- paret og skjønte lite; "Åssen klarer du detta'a Ols?" "Hvor går de ut herfra?" Var svaret han fikk. Vidar pekte og jeg gikk trøstig videre, kodene var ikke lenger i rekkefølge hele veien så det ble noe mer usikkert, men jeg var innom alle trodde jeg og spurtet i mål til en 6. plass - uten kart i 60 % av løpet.

Det viste seg at jeg hadde mistet to stemplinger, begge postene hadde jeg vært gjennom, men det hjalp jo lite... Det falt noen - i idrettssammenheng sjeldne - tårer der og da, men en god historie ble det jo.

"It's a beutifull day" - Seisser Alm 13.01 2003

"Det finske laget hadde allerede avskrevet oss når de så hvor hardt vi trente på 2000 meter."

Jeg hadde hatt min beste sesongstart noensinne og tror jeg var ubeseiret nasjonalt før vi reiste til EM, men var jo litt usikker på hvor godt det ville holde internasjonalt. Vi hadde ei uke med akklimatisering i Passo Occlini like ved Val Di Fiemme på ca. 2000m. Som trener hadde jeg lagt opp til et litt tøft program - på kanten av det forsvarlige- på "Pre-campen" og det finske laget hadde allerede avskrevet oss når de så hvor hardt vi trente på 2000 meter. Avsluttet tre dager før EM med en distanse på 15 km på 1800 meter hvor kroppen responderte som i "Mjøshøyde"! Skjønte jeg var i kjempeform og ble dritnervøs to dager før EM skulle starte. Sov dårlig og var helt vrak inntil kvelden før- da kom roen og jeg bare gledet meg.

Fellesstart mellomdistanse, jeg hadde nr. 32 etter dårlige rankingpoeng året før. Har aldri vært så kjapp i starten og på vei til 1. post var jeg allerede nr. 3 i gaflinga min. Var hele runden med teten på min gafling og skjønte mot slutten at jeg hadde hatt den lengste runden først. Ved passering ser jeg teten og Gunnar er rimelig opphisset ved kartbyttet. Kjenner ut på andre runden at selv om det er forferdelig tungt å komme seg opp bakken er det enda tyngre for de andre og jeg får luke bakover. O-teknisk er det relativt enkelt hvis man ikke faller ut av fokus og på vei ned til siste post ser jeg langt utover sletta mot runding - ikke en sjel, jeg er først!

"Nå bommer du f... ikke"

"Nå bommer du f... ikke" skriker Gunnar når jeg legger ut på siste korte sløyfa. Khrennikov kommer ca. 30 sekunder bak og jeg blir brått veldig defensiv- dette var en ny situasjon å takle. Heldigvis redder fysikken meg oppover, jeg holder lett avstanden og kan strengt tatt ikke bomme på denne enkle runden. Kommer atter engang inn på målsletta alene, får heldigvis med meg at det er en post til før siste og kjenner først lettelsen over å ha holdt hodet kaldt - så gleden over gullet etter år med mange mislykkede forsøk på å ta en tittel.

På telefon hjem til Stine kommer også nå noen sjeldne tårer - denne gangen smaker de ikke så bittert... At gutta - Eivind og Torbjørn - setter på "It' a beutifull day" med U2 i det jeg kommer inn døra på hotellrommet er fortsatt min heftigste musikkopplevelse! Det var i det hele tatt en fantastisk uke sportslig og sosialt som ble kronet med stafett-gull sammen med Øystein Kvaal Østerbø og Eivind Tonna den siste dagen. I mine øyne min største idrettslige prestasjon - men det er en annen historie....

Takk til Erik Borg for bildebidrag.

Alle kartene er fra H 21. Det er to etapper fra fredagens stafett, kart fra lørdagens mellomdistanse, lørdagens jaktstart sprint og begge runder fra gårsdagens langdistanse.

Kart 1-5 scanna av Hans Jørgen Kvåle.

Hans Jørgen Kvåle har innbydd verdenseliten på treningsleir.

Den norske terminlista er tynn, men kompakt. Det har ført til at det blir mye ski-o de neste helgene. Etter Lygnaløpet innbyr Hans Jørgen Kvåle til Camp Lygna, en åpen treningsleir helt fram til løpa i Lier.

Kommer det mange til Camp Lygna?

- På samlinga er det foreløpig 39 påmeldte på den økta vi blir flest. Dette er den norske og svenske eliten, både juniorer og seniorer. I tillegg kommer ei av Finlands beste seniordamer og noen andre norske juniorer/ungdommer. Totalt er det over 44 som er innom på samlinga.

Hva slags opplegg har dere å by på?

- Det blir o-tekniske økter hver dag. Noen eksempler er natt-sprintstafett, knokoutsprint, linje-o, karthusk og postplukk. Ellers er det lagt opp til at løperne skal klare seg selv. Vi bor på hytter på Åstjern og lager mat felles.

Hvordan er skiforholdene nå?

- Det er masse skiløyper kjørt opp nå, så hvis klimafolket hadde gjort jobben sin i København kunne jeg sakt at vi er garantert knall forhold.

Hva slags arrangementstab har dere?

Min far Asbjørn og Mattis Myhre er løypekjørere, og Mattis legger alle øktene. Ellers tar jeg ansvar for det praktisk som må gjøres rundt påmelding, mat, info, overnatting og diverse.

Hva synes du om at eliteløperne må ta initiativ for at det skal skje noe i ski-o-Norge?

- Det er jo ikke sånn det burde ha vært, det optimale hadde vært om vi kunne fokusert fullt og helt om det rent sportslige. Det hadde også vært ønskelig med en lenger norsk sesong og flere arrangementer. Dette ville både gagnet bredden og eliten. Sånn det er nå er det landslagsløpere sterkt involvert i tre av fire norske ski-o-helger...

Gleder du deg til romjula?

- Absolutt, det blir årets "høydare". Mange o-tekniske økter og bra matching.

• Camp Lygna
• Webkamera på Åstjern
• Webkamera på Lygna
• Team Kvåle
  

Eivind Tonna smiler fra øre til øre og panne til hake etter sin første verdenscup seier

I de gode gamle dager, i det herrens år 2003 skulle verdenscupen avsluttes i Kyshtym. Ural. Russland. Dette er en av de stedene i verden med størst forurensing etter denne lille ulykken. Vi ble fortalt at gjennomsnittlig levealder i byen som arrangerte var 40 år og at jordprøver Bellona hadde tatt i hagen til en av innbyggerne hadde kontaminert laboratoriet på Ås landbrukshøyskole til en 500 000 kroners rens.

Det norske landslaget kom til Kyshtym sammen med resten av verdenscup sirkuset fra Estland. Etter noen løp i Estland tok vi bussen over grensa til Russland og så en kjapp flyreise noen tidssoner østover.

Vidar Benjaminsen var vår reiseleder, fikser og smører. Dette var en av de lette reisene Vidar har hatt til Russland som leder, men de harde turene får vi ta en annen gang. Dette var en av turene hvor Vidar ikke fikk dobbeltsidig lungebetennelse.

Vi kom til Ural klokka 0400 og skulle gå prøveløp samme dag. Etter noen timer i køya gikk vi prøveløp. Dagen etter var det langdistanse. Føret var så trått som det bare kan være i Russland. Hadde gått 15 meter før jeg angret på at jeg ikke hadde tatt klassiske ski. Ble nummer 15, omtrent 10 minutter bak. Var sjanseløs og døgnvill. Kroppen ville ingen ting. Skiene ville ikke gli. Anders ble beste norske herre med en solid 5.plass.

At det ikke er lett å vinne mot i Russland ble bekreftet under VM i 2007 da den russiske nasjonalsangen var den eneste vi fikk høre.

Etter en hviledag og ski-o show var humøret bedre. Vi hadde sightseeing til Europa, noe som ikke var så lett å finne. Midt i ødemarka var det nemlig en stein langs veien som markerte grensa mellom Asia og Europa.

Eivinds veitil seier

Dagen for kortdistansen følte jeg at dette var dagen. Jeg ba blant annet Erica Johansson som var svenskenes leder om å sekundere meg. Følte at noe var på gang. Vidar hadde blant annet funnet stålsiklinga og vi halverte kaldslipen og fant ”sleppet”.

Fra start var det bare å øse på. Kartflyten satt perfekt og det var kanskje bare en 3-4 kryss i hele løypa jeg ikke fikk brukt optimalt til å skyte fart.

Nede på myra til 8. post var det noe rart, men jeg tapte ikke mye. Hadde et dårlig valg til 14. post men ellers var det lite feil på løpet. På passeringen ved stadion ropte en stresset svensk leder at jeg ”lå bra an”, sekunderingsklokka hadde klikka. På siste post sto en alltid engasjert Benjaminsen og Borg. Derfra var det tidenes lengste innløp og jeg ble sekundert til 2. plass 10 sekunder bak Vladimir Krilov. Det var en russer jeg ikke har sett hverken før eller senere. Han fikk tydeligvis syra og tapte 13 sekunder til meg og hele 15 sekunder til Eduard Khrennikov. Snakk om å møte veggen…

Seppo Mäkinen

Vidar var med på å vinne banketten da han underholdt sammen med den finske lederen Seppo Mäkinen, en av verdens beste multisportere, skiorienterer, isslott bygger, finsk mester i twist og blues fan. Seppo fikk forresten bronse i finsk mesterskap i ski-o, 45 år gammel. Vidar holdt mikrofonen mens Seppo spilte og sang. Resten av banketten holdt vanlig russisk standard. Og det er i alle fall en annen historie.

Artikkel i Budstikka

Resultater og strekktider fra "guldløpet"

Kartet fra VM-stafetten.

Ski-orientering har røtter i Norge tilbake til før 1900. På den tiden var det populært med lange skistafetter. Men for arrangørene var det en stor jobb å tråkke og merke løypa. Så noen smarte hoder fant på å la løperne finne frem selv. De lange ski-stafettene ble derfor ski-orienterings-budkavler i stedet.

Opp gjennom årene er det blitt arrangert en del ski-o-løp i norge. Thorvald Stoltenberg har fortalt meg at han gikk en del ski-orientering på 50-tallet. Norge har deltatt internasjonalt siden tidlig på 70-tallet, med bl.a ski-o-entusiasten Eystein Weltzien i EM i Bulgaria i 1972. I 1982 og 1984 deltok vi i VM med bl.a datidens o-stjerner Morten Berglia og Tore Sagvolden. Etter at O-forbundet på tinget i 1985 bestemte seg for å satse på ski-o, ble VM i 1986 det første ordentlige VM for oss. Da hadde vi fått landslagsgrupper og landslagstrenere, og fikk dekket alle kostnader med deltakelsen for første gang.

Selv var jeg førsteårs-senior og fersking. Kvalifiserte meg inn på laget ved å slå ringrevene Sigurd Dæhli og Erlend Slokvik med fem minutter i siste testløp. Vm skulle gå i Bulgaria med langdistanse og stafett på programmet. Vi hadde medaljekandidater på individuell distanse, men var vel å regne som outsidere på stafetten.

Vinterværet i Bulgaria, noen få mil fra grensen til Hellas, er ikke like stabilt som på Sjusjøen. Lite snø og isete løyper. Jeg startet i første pulje på skareføre og gikk på skøyteski. Vidar Benjaminsen i 4.gruppe hadde 10 varmegrader og rødt klister. Tross rødt klister ble Vidar beste blant de norske gutta med 6.plass. I dameklassen ble det gull til Ragnhild Bratberg.

"På den tida hadde vi jo ikke like store muskler som Lars Moholdt."

Før stafetten hadde det slått til med solid bulgarsk vintervær. Det snødde en halv meter på natta, før det slo om og ble 10 varmegrader igjen. Det var veldig løse og smale løyper, så det gikk ikke lenger an å gå uten festesmøring. På den tida hadde vi jo ikke like store muskler som Lars Moholdt. Men det skjønte ikke svenskene og finnene. Sverige gikk uten feste på 1.etappe , og forsvant. Finland gikk med klister på 1. og uten feste på 2.etappe. Da forsvant de også...

(Saken fortsetter under bildet...)

"Alle de andre nasjonene var bortom og tittet på hva eksperten fra SWIX smørte med."

I artikkelen fra ”SkogsSport” kan dere lese referat fra stafetten. Det står der at det var den norske smøreeksperten som vant den taktiske konkurranse. Faktum er at han stod i sola utenfor smørebua og smørte de samme skia om igjen og om igjen med forskjellige klisterblandinger. Alle de andre nasjonene var bortom og tittet på hva eksperten fra SWIX smørte med. Men de skia ble aldri brukt. For inne i smørebua stod Erlend Slokvik og rubbet de skia vi skulle bruke. Jeg hadde perfekt feste på rubbede skøyteski, og passerte finnen som stod stille i løssnøen, og fikk fire minutters forsprang ved veksling. Det ble gull til Norge i begge stafettene, så nå kunne ingenting stoppe norsk skiorientering.

Det er allerede fantastiske forhold i Trysil. (A)

Med kun noen dager igjen til første påmeldingsfrist for årets O-treff, som arrangeres 9.-10. januar, kan løypelegger Erlend Slokvik melde om strålende vinterforhold i Trysil.

- Det er bra med snø i de høyere deler av terrenget, men vi skulle gjerne hatt noe mer snø i de lavereliggende delene, sier Slokvik.

I helgen som var gjorde løypeleggeren de siste kartkorreksjoner, og tok samtidig noen bilder fra terrenget som dere kan se i denne artikkelen. Selve løypekjøringen starter rett over nyttår.

Løpsleder Vidar Benjaminsen kan melde om stor pågang av klubber og enkeltløpere som ønsker overnatting. De 180 plassene vi hadde reservert er revet bort, men Trysil Booking har flere hytter tilgjengelig i området, så det burde ikke være noe problem å få seg overnattingsplass.

- Vi er meget fornøyd med pågangen, og påmeldingene til rennet strømmer også inn. Men den første påmeldingsfristen nærmer seg, og er allerede torsdag 17. desember. Så det er absolutt på tide å melde seg på.

Årets O-treff er samtidig Norgesmesterskap for junior og senior, langdistanse og stafetter, og Hovedløp for ungdommene fra 14-16 år.

- Det kommer til å bli en knallfin helg i Trysil, og jeg oppfordrer alle o-løpere til å kaste seg rundt og bli med på en veldig morsom ski-o-opplevelse, avslutter Vidar Benjaminsen

Først presenteres et strekk på kartet, deretter vises tidene og veivalgene til de beste løperne på strekket.

Vi har vært så heldige å motta et bidrag fra World of O til vår egen kalender. Først kan du ta en titt på strekket og avgjøre dine veivalg, før du deretter kan ta en titt på "fasiten".

Strekket er henta fra sprinten i junior-VM i Bulgaria 2008. Dette er gutteløypa hvor de norske hadde stor suksess med bronse til Hans Jørgen Kvåle og gull til Sindre Haverstad (undertegnede).

Uten veivalg

Hvor ville du gått?

"Fasit"

Og her er "fasiten"

Hele løpet kan betraktes i RouteGadget. Selv gikk jeg (Sindre Haverstad) samme veivalg som Peter Sundelin (jeg har ikke tegna i RouteGadget), men tapte hele 15 sekunder til Hans Jørgen Kvåle på dette strekket. Allikevel holdt det altså til seier med fire sekunder, da dette var eneste feilen jeg gjorde underveis.

Nok en gang takk til World of O (Jan Kocbach) for bidraget.