Så til poenget, dette er luke nummer 24 og vi har presentert en rekke luker med stor variasjon. Håper dere har syntes dette har vært artig lesning. I denne siste luka gir vi dere en ski-o-quiz å pønske på i romjula.

Det vanker en liten premie til en vinner som vil bli trukket ut av de som sender inn riktige svar til post@ski-o.com innen utgangen av 2009, deretter vil vi presentere fasiten.

Et hardt strekk? Anssi Juutilainen vant løpet, her staka han scooterløypa rett på. (Kart fra Anne Kathrine Svingheim)

Oppgave 1

Det åpne nordiske mesterskapet i 1991 har i ettertid blitt husket for å ha hatt svært harde løyper. Spesielt strekket til høyre har fått en spesiell plass i minnet hos deltakerne.

Hvor ble dette arrangert?

Svaralternativer

1. Gjøvik
2. Trysil
3. Budor
4. Vang

Oppgave 2

EM og junior-VM blir i 2011 arrangert i Norge.  Men hvilket land skal arrangere VM samme år?

Svaralternativer

1. Tyskland
2. Sverige
3. Russland
4. Italia

Oppgave 3

Norges Orienteringsforbund ga ut en kortstokk ved markeringen av at forbundet var blitt 60 år. Hvem finner vi på kløverknekten?

Svaralternativer

1. Ragnhild Bratsberg
2. Sigurd Dæhli
3. Stine Hjermstad Kirkevik
4. Vidar Benjaminsen

Oppgave 4

I Skåne ble det arrangert ski-o en gang på 1980-tallet. Her ble en person diskvalifisert av en noe spesiell grunn, hva var dette?

Svaralternativer

1. Han hadde for dårlig skiteknikk.
2. Han hadde teipa sammen skia før start, og jogga rundt løypa.
3. Han ble tatt for doping (koffein), men påstod han bare hadde drukket svart kaffe.
4. Det er aldri blitt arrangert ski-o i Skåne.

Oppgave 5

Hvem skal ut?

Hvem skal ut? (Laga av Øyvind Watterdal)

Svaralternativer

1. Øyvind Watterdal
2. Hannele Tonna
3. Petter Northug
4. Aksel Lund Svindal

Oppgave 6

Hvor mange VM-medaljer har tidenes mestvinnende norske skiorienterer? (Både individuelt og stafett.)

Svaralternativer

1. 10
2. 14
3. 15
4. 19

Hvem der?

Oppgave 7

En skiorienteringsstjerne har blitt anonymisert på bildet til høyre.

Hvem skjuler seg bak det noe uklare ytre?

Svaralternativer

1. Eduard Khrennikov
2. Øyvind Watterdal
3. Eivind Tonna
4. Sture Norén

Oppgave 8

I sprinten under junior-VM i Bulgaria 2008 ble Hans Jørgen Kvåle nummer tre og Sindre Jansson Haverstad vant. Men hvem ble nummer to?

Svaralternativer

1. Alexander Vereshchagin
2. Taras Kashchuk
3. Gustav Nordström
4. Olli-Markus Taivainen

Hva er dette?

Oppgave 9

Ski-o-kart skiller seg ikke mye fra vanlige orienteringskart, men vi har noen egne symboler. Hva betyr symbolet til høyre?

Svaralternativer

1. Farlig punkt, f.eks åpen bekk i bunn av bakke.
2. Utstyrspunkt (for reserveutstyr).
3. Snu kartet (kartbytte).
4. Dette symbolet brukes ikke i skiorientering.

Oppgave 10

Kartet nedenfor er hentet fra et mesterskap i skiorientering, hvilket?

Mesterkap?

Svaralternativer

1. Oslomesterkap
2. Trondheimsmesterskap
3. Bergensmesterskap
4. Drammensmesterskap

Lykke til og god jul, hilsen ski-o.com!

Verdenscupen i 2008 skulle avsluttes i Kasakhstan. Et spennende land som ingen hadde konkurrert i før, kanskje med unntak av et par russere. Vi var spente på hva vi kom til å møte både av sportslige utfordringer og av kultur. Den første tilgjengelige informasjonen fra arrangøren ble lest med stor nysgjerrighet, men om vi ble så mye klokere vet jeg ikke. Her er terrengbeskrivelsen vi fikk: «General swing in the area is 125 m. The forest is coniferous (fir, pine). Cross country is from good to bad. Value o forest is 80%. Natural net of path and old forest roads are Well developed. There are ski-tracks.»

Etter å ha lest dette satt vi nok nesten igjen med flere spørsmål enn svar.

Hvordan ser det ut når cross country is bad?

Hva er egentlig general swing?

Er 80% en bra verdi på skogen?

Betryggende var det i alle fall å lese at det var skiløyper. Det skal sies at det til slutt ble  ble en veldig bra verdenscuprunde. Arrangøren bød på et tilsynelatende prikkfritt arrangement med spennende løyper i et svært krevende løypenett. Til tross for tildels meget krevende værforhold ble det sportslig rettferdig og virkelig en verdig avslutning på sesongen. Eivind Tonna leverte flere gode renn og var svært nær pallen, men det endte med 4.plass. Den eksotiske turen blir helt sikkert husket av løperne for evig og alltid.

Her er en liten film fra åpningseremoni og sprint:

Og her er forøvrig artiklene ski-o.com presenterte fra Kasakhstan den gangen helt tilbake i 2008:

• Årets leeengste reise
• Første konkurranse i Kazakhstan unnagjort
• Langdistanse- Greit suxxess
• Tonna 1 sek. fra pallen

Kart fra Seiser Alm, der Tommy Olsen tok EM-gull. (1. runde)

For å ta den verste først så ble det på avstand en litt morsom sak å tenke tilbake på, men der og da hadde jeg nok min svarteste dag som idrettsutøver.

Stedet var Vologda og det var EM langdistanse i året 2001. Jeg var i god form, men hadde ikke taklet løypenettet bra nok så langt i mesterskapet, selv om jeg var med på sølvlaget i stafetten. Foran langen hadde det lavet ned blaut nysnø og det var ikke vanskelig å se hvor folk hadde gått mellom postene. Jeg merket fort at skiene var supre og var innstilt på nå eller aldri, langt og tungt – m.a.o. perfekt…Gikk mye på halv tolv første runden, måtte ha noenlunde kontroll, men stort sett kunne man følge «bob- bana».

«Midt utpå blåste selvfølgelig kartet ut av mappa og landet i elva!»

Inn til kartbytte var jeg rimelig bra med, byttet til nye cera-ski og skulle sette inn støtet…Kludret med å få det store kartet inn i kartmappa der jeg sklei ned mot ei provisorisk bru over ei flomdiger elv. Midt utpå blåste selvfølgelig kartet ut av mappa og landet i elva! Min fiskelykke var som vanlig heller dårlig så jeg måtte snu for å hente et nytt kart – trodde jeg…Der sto en russisk kontrollør «Njet» – hadde jeg mistet kartet fikk jeg pent gå uten…Fortvilet, men ikke fortapt – spurte pent om å få se på kartet til en jeg hadde passert og så hvor neste post skulle være. Satset så på «bob- metoden» – følge oppgått spor og satse på at jeg havnet på herrepostene og ikke damepostene. På denne runden hadde jeg flere på strekk blandt de tre beste strekktidene og på strekket etter «kartfiskinga» var jeg nok aller raskest hvis en ser bort fra seansen etter fadesen – var en smule forbannet… Strategien funka bra til det var igjen 3-4 km, kodene kom i riktig rekkefølge og jeg skjønte jeg hadde gått riktig inntil jeg kom på en kode som ikke var påfølgende siffer fra forrige post. I ettertid ser jeg jo at jeg burde ha stemplet på alle poster jeg kom innom, men jeg gikk videre uten å stemple – dette viste seg å være en fellespost med damene…

«Åssen klarer du detta’a Ols?»

Ved siste runding sto Vidar med det siste Cera- paret og skjønte lite; «Åssen klarer du detta’a Ols?» «Hvor går de ut herfra?» Var svaret han fikk. Vidar pekte og jeg gikk trøstig videre, kodene var ikke lenger i rekkefølge hele veien så det ble noe mer usikkert, men jeg var innom alle trodde jeg og spurtet i mål til en 6. plass – uten kart i 60 % av løpet.

Det viste seg at jeg hadde mistet to stemplinger, begge postene hadde jeg vært gjennom, men det hjalp jo lite… Det falt noen – i idrettssammenheng sjeldne – tårer der og da, men en god historie ble det jo.

«It’s a beutifull day» – Seisser Alm 13.01 2003

«Det finske laget hadde allerede avskrevet oss når de så hvor hardt vi trente på 2000 meter.»

Jeg hadde hatt min beste sesongstart noensinne og tror jeg var ubeseiret nasjonalt før vi reiste til EM, men var jo litt usikker på hvor godt det ville holde internasjonalt. Vi hadde ei uke med akklimatisering i Passo Occlini like ved Val Di Fiemme på ca. 2000m. Som trener hadde jeg lagt opp til et litt tøft program – på kanten av det forsvarlige- på «Pre-campen» og det finske laget hadde allerede avskrevet oss når de så hvor hardt vi trente på 2000 meter. Avsluttet tre dager før EM med en distanse på 15 km på 1800 meter hvor kroppen responderte som i «Mjøshøyde»! Skjønte jeg var i kjempeform og ble dritnervøs to dager før EM skulle starte. Sov dårlig og var helt vrak inntil kvelden før- da kom roen og jeg bare gledet meg.

Fellesstart mellomdistanse, jeg hadde nr. 32 etter dårlige rankingpoeng året før. Har aldri vært så kjapp i starten og på vei til 1. post var jeg allerede nr. 3 i gaflinga min. Var hele runden med teten på min gafling og skjønte mot slutten at jeg hadde hatt den lengste runden først. Ved passering ser jeg teten og Gunnar er rimelig opphisset ved kartbyttet. Kjenner ut på andre runden at selv om det er forferdelig tungt å komme seg opp bakken er det enda tyngre for de andre og jeg får luke bakover. O-teknisk er det relativt enkelt hvis man ikke faller ut av fokus og på vei ned til siste post ser jeg langt utover sletta mot runding – ikke en sjel, jeg er først!

«Nå bommer du f… ikke»

«Nå bommer du f… ikke» skriker Gunnar når jeg legger ut på siste korte sløyfa. Khrennikov kommer ca. 30 sekunder bak og jeg blir brått veldig defensiv- dette var en ny situasjon å takle. Heldigvis redder fysikken meg oppover, jeg holder lett avstanden og kan strengt tatt ikke bomme på denne enkle runden. Kommer atter engang inn på målsletta alene, får heldigvis med meg at det er en post til før siste og kjenner først lettelsen over å ha holdt hodet kaldt – så gleden over gullet etter år med mange mislykkede forsøk på å ta en tittel.

På telefon hjem til Stine kommer også nå noen sjeldne tårer – denne gangen smaker de ikke så bittert… At gutta – Eivind og Torbjørn – setter på «It’ a beutifull day» med U2 i det jeg kommer inn døra på hotellrommet er fortsatt min heftigste musikkopplevelse! Det var i det hele tatt en fantastisk uke sportslig og sosialt som ble kronet med stafett-gull sammen med Øystein Kvaal Østerbø og Eivind Tonna den siste dagen. I mine øyne min største idrettslige prestasjon – men det er en annen historie….

Takk til Erik Borg for bildebidrag.

Alle kartene er fra H 21. Det er to etapper fra fredagens stafett, kart fra lørdagens mellomdistanse, lørdagens jaktstart sprint og begge runder fra gårsdagens langdistanse.

Kart 1-5 scanna av Hans Jørgen Kvåle.

Hans Jørgen Kvåle har innbydd verdenseliten på treningsleir.

Den norske terminlista er tynn, men kompakt. Det har ført til at det blir mye ski-o de neste helgene. Etter Lygnaløpet innbyr Hans Jørgen Kvåle til Camp Lygna, en åpen treningsleir helt fram til løpa i Lier.

Kommer det mange til Camp Lygna?

- På samlinga er det foreløpig 39 påmeldte på den økta vi blir flest. Dette er den norske og svenske eliten, både juniorer og seniorer. I tillegg kommer ei av Finlands beste seniordamer og noen andre norske juniorer/ungdommer. Totalt er det over 44 som er innom på samlinga.

Hva slags opplegg har dere å by på?

- Det blir o-tekniske økter hver dag. Noen eksempler er natt-sprintstafett, knokoutsprint, linje-o, karthusk og postplukk. Ellers er det lagt opp til at løperne skal klare seg selv. Vi bor på hytter på Åstjern og lager mat felles.

Hvordan er skiforholdene nå?

- Det er masse skiløyper kjørt opp nå, så hvis klimafolket hadde gjort jobben sin i København kunne jeg sakt at vi er garantert knall forhold.

Hva slags arrangementstab har dere?

Min far Asbjørn og Mattis Myhre er løypekjørere, og Mattis legger alle øktene. Ellers tar jeg ansvar for det praktisk som må gjøres rundt påmelding, mat, info, overnatting og diverse.

Hva synes du om at eliteløperne må ta initiativ for at det skal skje noe i ski-o-Norge?

- Det er jo ikke sånn det burde ha vært, det optimale hadde vært om vi kunne fokusert fullt og helt om det rent sportslige. Det hadde også vært ønskelig med en lenger norsk sesong og flere arrangementer. Dette ville både gagnet bredden og eliten. Sånn det er nå er det landslagsløpere sterkt involvert i tre av fire norske ski-o-helger…

Gleder du deg til romjula?

- Absolutt, det blir årets «høydare». Mange o-tekniske økter og bra matching.

• Camp Lygna
• Webkamera på Åstjern
• Webkamera på Lygna
• Team Kvåle
  

Eivind Tonna smiler fra øre til øre og panne til hake etter sin første verdenscup seier

I de gode gamle dager, i det herrens år 2003 skulle verdenscupen avsluttes i Kyshtym. Ural. Russland. Dette er en av de stedene i verden med størst forurensing etter denne lille ulykken. Vi ble fortalt at gjennomsnittlig levealder i byen som arrangerte var 40 år og at jordprøver Bellona hadde tatt i hagen til en av innbyggerne hadde kontaminert laboratoriet på Ås landbrukshøyskole til en 500 000 kroners rens.

Det norske landslaget kom til Kyshtym sammen med resten av verdenscup sirkuset fra Estland. Etter noen løp i Estland tok vi bussen over grensa til Russland og så en kjapp flyreise noen tidssoner østover.

Vidar Benjaminsen var vår reiseleder, fikser og smører. Dette var en av de lette reisene Vidar har hatt til Russland som leder, men de harde turene får vi ta en annen gang. Dette var en av turene hvor Vidar ikke fikk dobbeltsidig lungebetennelse.

Vi kom til Ural klokka 0400 og skulle gå prøveløp samme dag. Etter noen timer i køya gikk vi prøveløp. Dagen etter var det langdistanse. Føret var så trått som det bare kan være i Russland. Hadde gått 15 meter før jeg angret på at jeg ikke hadde tatt klassiske ski. Ble nummer 15, omtrent 10 minutter bak. Var sjanseløs og døgnvill. Kroppen ville ingen ting. Skiene ville ikke gli. Anders ble beste norske herre med en solid 5.plass.

At det ikke er lett å vinne mot i Russland ble bekreftet under VM i 2007 da den russiske nasjonalsangen var den eneste vi fikk høre.

Etter en hviledag og ski-o show var humøret bedre. Vi hadde sightseeing til Europa, noe som ikke var så lett å finne. Midt i ødemarka var det nemlig en stein langs veien som markerte grensa mellom Asia og Europa.

Eivinds veitil seier

Dagen for kortdistansen følte jeg at dette var dagen. Jeg ba blant annet Erica Johansson som var svenskenes leder om å sekundere meg. Følte at noe var på gang. Vidar hadde blant annet funnet stålsiklinga og vi halverte kaldslipen og fant ”sleppet”.

Fra start var det bare å øse på. Kartflyten satt perfekt og det var kanskje bare en 3-4 kryss i hele løypa jeg ikke fikk brukt optimalt til å skyte fart.

Nede på myra til 8. post var det noe rart, men jeg tapte ikke mye. Hadde et dårlig valg til 14. post men ellers var det lite feil på løpet. På passeringen ved stadion ropte en stresset svensk leder at jeg ”lå bra an”, sekunderingsklokka hadde klikka. På siste post sto en alltid engasjert Benjaminsen og Borg. Derfra var det tidenes lengste innløp og jeg ble sekundert til 2. plass 10 sekunder bak Vladimir Krilov. Det var en russer jeg ikke har sett hverken før eller senere. Han fikk tydeligvis syra og tapte 13 sekunder til meg og hele 15 sekunder til Eduard Khrennikov. Snakk om å møte veggen…

Seppo Mäkinen

Vidar var med på å vinne banketten da han underholdt sammen med den finske lederen Seppo Mäkinen, en av verdens beste multisportere, skiorienterer, isslott bygger, finsk mester i twist og blues fan. Seppo fikk forresten bronse i finsk mesterskap i ski-o, 45 år gammel. Vidar holdt mikrofonen mens Seppo spilte og sang. Resten av banketten holdt vanlig russisk standard. Og det er i alle fall en annen historie.

Artikkel i Budstikka

Resultater og strekktider fra «guldløpet»

Kartet fra VM-stafetten.

Ski-orientering har røtter i Norge tilbake til før 1900. På den tiden var det populært med lange skistafetter. Men for arrangørene var det en stor jobb å tråkke og merke løypa. Så noen smarte hoder fant på å la løperne finne frem selv. De lange ski-stafettene ble derfor ski-orienterings-budkavler i stedet.

Opp gjennom årene er det blitt arrangert en del ski-o-løp i norge. Thorvald Stoltenberg har fortalt meg at han gikk en del ski-orientering på 50-tallet. Norge har deltatt internasjonalt siden tidlig på 70-tallet, med bl.a ski-o-entusiasten Eystein Weltzien i EM i Bulgaria i 1972. I 1982 og 1984 deltok vi i VM med bl.a datidens o-stjerner Morten Berglia og Tore Sagvolden. Etter at O-forbundet på tinget i 1985 bestemte seg for å satse på ski-o, ble VM i 1986 det første ordentlige VM for oss. Da hadde vi fått landslagsgrupper og landslagstrenere, og fikk dekket alle kostnader med deltakelsen for første gang.

Selv var jeg førsteårs-senior og fersking. Kvalifiserte meg inn på laget ved å slå ringrevene Sigurd Dæhli og Erlend Slokvik med fem minutter i siste testløp. Vm skulle gå i Bulgaria med langdistanse og stafett på programmet. Vi hadde medaljekandidater på individuell distanse, men var vel å regne som outsidere på stafetten.

Vinterværet i Bulgaria, noen få mil fra grensen til Hellas, er ikke like stabilt som på Sjusjøen. Lite snø og isete løyper. Jeg startet i første pulje på skareføre og gikk på skøyteski. Vidar Benjaminsen i 4.gruppe hadde 10 varmegrader og rødt klister. Tross rødt klister ble Vidar beste blant de norske gutta med 6.plass. I dameklassen ble det gull til Ragnhild Bratberg.

«På den tida hadde vi jo ikke like store muskler som Lars Moholdt.»

Før stafetten hadde det slått til med solid bulgarsk vintervær. Det snødde en halv meter på natta, før det slo om og ble 10 varmegrader igjen. Det var veldig løse og smale løyper, så det gikk ikke lenger an å gå uten festesmøring. På den tida hadde vi jo ikke like store muskler som Lars Moholdt. Men det skjønte ikke svenskene og finnene. Sverige gikk uten feste på 1.etappe , og forsvant. Finland gikk med klister på 1. og uten feste på 2.etappe. Da forsvant de også…

(Saken fortsetter under bildet…)

«Alle de andre nasjonene var bortom og tittet på hva eksperten fra SWIX smørte med.»

I artikkelen fra ”SkogsSport” kan dere lese referat fra stafetten. Det står der at det var den norske smøreeksperten som vant den taktiske konkurranse. Faktum er at han stod i sola utenfor smørebua og smørte de samme skia om igjen og om igjen med forskjellige klisterblandinger. Alle de andre nasjonene var bortom og tittet på hva eksperten fra SWIX smørte med. Men de skia ble aldri brukt. For inne i smørebua stod Erlend Slokvik og rubbet de skia vi skulle bruke. Jeg hadde perfekt feste på rubbede skøyteski, og passerte finnen som stod stille i løssnøen, og fikk fire minutters forsprang ved veksling. Det ble gull til Norge i begge stafettene, så nå kunne ingenting stoppe norsk skiorientering.

Det er allerede fantastiske forhold i Trysil. (A)

Med kun noen dager igjen til første påmeldingsfrist for årets O-treff, som arrangeres 9.-10. januar, kan løypelegger Erlend Slokvik melde om strålende vinterforhold i Trysil.

- Det er bra med snø i de høyere deler av terrenget, men vi skulle gjerne hatt noe mer snø i de lavereliggende delene, sier Slokvik.

I helgen som var gjorde løypeleggeren de siste kartkorreksjoner, og tok samtidig noen bilder fra terrenget som dere kan se i denne artikkelen. Selve løypekjøringen starter rett over nyttår.

Løpsleder Vidar Benjaminsen kan melde om stor pågang av klubber og enkeltløpere som ønsker overnatting. De 180 plassene vi hadde reservert er revet bort, men Trysil Booking har flere hytter tilgjengelig i området, så det burde ikke være noe problem å få seg overnattingsplass.

- Vi er meget fornøyd med pågangen, og påmeldingene til rennet strømmer også inn. Men den første påmeldingsfristen nærmer seg, og er allerede torsdag 17. desember. Så det er absolutt på tide å melde seg på.

Årets O-treff er samtidig Norgesmesterskap for junior og senior, langdistanse og stafetter, og Hovedløp for ungdommene fra 14-16 år.

- Det kommer til å bli en knallfin helg i Trysil, og jeg oppfordrer alle o-løpere til å kaste seg rundt og bli med på en veldig morsom ski-o-opplevelse, avslutter Vidar Benjaminsen

Først presenteres et strekk på kartet, deretter vises tidene og veivalgene til de beste løperne på strekket.

Vi har vært så heldige å motta et bidrag fra World of O til vår egen kalender. Først kan du ta en titt på strekket og avgjøre dine veivalg, før du deretter kan ta en titt på «fasiten».

Strekket er henta fra sprinten i junior-VM i Bulgaria 2008. Dette er gutteløypa hvor de norske hadde stor suksess med bronse til Hans Jørgen Kvåle og gull til Sindre Haverstad (undertegnede).

Uten veivalg

Hvor ville du gått?

«Fasit»

Og her er "fasiten"

Hele løpet kan betraktes i RouteGadget. Selv gikk jeg (Sindre Haverstad) samme veivalg som Peter Sundelin (jeg har ikke tegna i RouteGadget), men tapte hele 15 sekunder til Hans Jørgen Kvåle på dette strekket. Allikevel holdt det altså til seier med fire sekunder, da dette var eneste feilen jeg gjorde underveis.

Nok en gang takk til World of O (Jan Kocbach) for bidraget.

Allerede i 1949 ble ski-orientering godkjent av IOC, og gitt olympisk status, men så langt har ingen OL-arrangører tatt ski-orientering opp på programmet. Det første virkelige fremstøtet i ”nyere tid” ble gjort mot Lillehammer i 94 etter initiativ fra Magne Hagen som da var president i NOF. Men søknaden førte ikke frem. Det nærmeste vi kom OL var VM i 1996 som ble arrangert i løypene rundt birkebeinerstadion på Lillehammer. Det var inspirerende å konkurrere fra en så fin arena, samt å gå i de samme løypene som vi hadde sett Bjørn Dæhlie og Silvio Fauner kjempe om stafettgullet. Det var greit at det ikke var like mye folk langs løypene når vi gikk. Hadde ikke vært så lett å finne smalspora da.

Kart fra VM på Birkebeinerstadion, Lillehammer

Kart fra VM på Birkebeinerstadion, Lillehammer

Etter Lillehammer i 94 ble det gjort fremstøt mot Nagano i 98. Heller ikke her ble ski-o tatt opp som OL-øvelse. Men IOF ønsket å vise frem ski-orientering, samtidig som hotelleierne på skistedet Sugadeira i nærheten av Nagano var lei seg for at ingen øvelser var lagt til deres bakker. Lokale sponsorer sopte sammen ca. fire millioner norske kroner. De fikk OL-arrangøren med på at de kunne arrangere en olympisk kulturfestival uken før lekene i Nagano. Festivalen var med på kulturprogrammet for OL, og arrangørene i Nagano var med-arrangører. Så langt jeg kunne registrere var de kulturelle innslagene ut over ski-orientering en utstilling av lokal brukskunst på rådhuset og litt folkedans på åpningsseremonien.

Arrangørene dekket reise og opphold for de 15 beste damer og men i verdenscupen året før samt alle medaljevinnerne fra VM som gikk i Østerrike uken før.

Som dere ser fra kartet gikk løpene i et terreng bestående av golfbaner og slalåmbakker, ikke ulikt VM i Japan fjor.

Kart fra Sugadaira i Japan i 1998

Det var lagt opp til et hektisk program. I følge treningsdagboka kom jeg hjem søndag 25.januar etter 15 dager i Østerrike på VM-samling og VM. Rakk restitusjonstrening på Toppidrettssenteret på mandagen, og en skitur i Sørkedalen tirsdag morgen før reisen til Japan startet. Fremme på hotellet i Sugadaira onsdag ettermiddag. Prøveløp og åpningseremoni torsdag. Kortdistanse fredag og shopping i Nagano på ettermiddagen. Lørdag med sprint kvalifisering og finale, før det ble bankett og start på hjemreise sent på kvelden. Hjemme i Norge søndag kveld.

Vinterværet i Japan er noe for seg selv. Bare spør Lars Berger om det. På kortdistansen hadde vi samme været som da Bjørn Dæhlie gikk bevisstløs i mål på OL-fem-mila uka etter. Sol og mange varmegrader. Sprintdagen startet bra under kvalifiseringene, men så kom snøstormen. Som dere ser av kartet var det lagt opp til en Down-hill-sprint i finalen, med ski-heis og start på toppen av fjellet. Men på grunn av snø og vind måtte starten flyttes med til tredjepost for å unngå det verste været.

Det var fine dager i Japan, men det spørs vel om det førte oss så mye nærmere OL-programmet. Vi fikk vel merke den olympiske følelsen mest på McDonalds i Nagano når vi ble overfalt av turister som ville ta bilde. ”Oh my god. The Norwegian team. Whitch one of you are Bjorn Dali”.

IOF har fortsatt sitt arbeid med å komme med i OL. Parallelt med søknader for ski-o, som tilfredstiller kravene om antall nasjoner i vinter-OL, mot Salt-Lake i 2002, Torino i 2006 og Vancover i 2010, er det blitt jobbet med å øke antall nasjoner som driver orientering for å tilfredtille kravene for sommer-OL. Det ser ut til at det nå er for sent for ski-o å komme med i 2014, men avgjørelsen for 2018 skal taes i 2011. Her er ski-orientering aktuell som ny gren, ved siden av bandy og hundekjøring.

Området ble dengang beskrevet som det mest krevende verden har sett!

Verdenskøppsirkuset drar igang 15. januar i Russland nærmere bestemt i Roshchino 80 kilometer nord for St. Petersburg. Junior VM ble arrangert i samme område i 2003. Området ble dengang beskrevet som det mest krevende verden har sett! Et intenst spornett med skuterløyper på kryss og tvers og et vrient kurvebilde førte til en dårlig norsk laginnsats for nesten sju år siden. Men ski-o idretten har utviklet seg siden den gang, det er ikke lenger bare i Russland de er hissige på skuterkjøringa.

Kortdistanse M20

Russerne planlegger også å bruke et helt nytt stemplingsystem som både er billig og enkelt i bruk. Det mangler kun en godkjenning fra IOF til å være en konkurrent til Emit og Sport Ident. Prinsippet er trådløst, man plasserer brikka på fingeren og stempler ved å berøre fingerspissen på et bestemt punkt på stemplingsenheten.

Stafett M20

Vi håper og tror dagens seniorer er forberedt til et tett løypenett. Laget tas ut etter første norgeskøpp helg på Venabu.

VM i Krasnoyarsk (Russland) i 2000 var siste runden i verdenscupen. Det norske laget hadde gjort det bra gjennom sesongen og hatt flere pallplasseringer i VC. Forventningene til VM var store, hos løperne og sjefen Vidar. Det var Valborg, Kristin, Marte, Stine, Lars, Helge, Tommy, Andreas og Anders som var med. Den første distansen var
langdistansen. Det var trått og tungt føre i svart snø, og mye litt brede scooterspor der russer-skøyting var tingen. For min del falt jeg gjennom på dårlig dagsform og et dårlig veivalg til 4.post. Valborg som skulle rusle gjennom pga litt sykdom ble beste dame på 11.plass og Lars ble beste herre på 10. Løperne var selvsagt skuffet over egen innsats, men ingen var nok mer skuffet enn Vidar.

På hviledagen dagen etter bar det avgårde til en lokal stadion for straffetrening. Denne inneholdt styrketreningsøvelser, bl.a. sit-ups. Om det var det fysiske eller psykiske utbyttet av denne økta som gjorde utslaget, kan man jo lure på. Dagen etter slo jeg hvertfall til med 4.plass 24 sek fra gull på kortdistansen. Dette var min første plassering i topp 6 i VM, og jeg var strålende fornøyd. Det var en fysisk lett løype med krav til hyppig kartlesing. Heiingen til Vigdis i oppløpet fortjener
også skryt.

Vi fikk også mange minner fra denne turen i møtet med kulturen og mennesker i storbyen langt mot øst.

Kart fra VM

Kart fra D21 kortdistanse

Kart fra D21 langdistanse

Det er ikke ball ski-o løpere oftest er gode på. Vi er stort sett best uten ball.
Men på Finlands nasjonaldag 6. desember er det vanlig å feire med et stort ball på presidentpalasset. Her er det invitert 1800 fra storting, ambassader, næringsliv og kulturliv. I tillegg blir de som har blitt verdensmestere i ulike idretter det siste året bedt. Her fikk også jeg lov til å være med siden jeg tilfeldigvis er gift med Hannele (Hannele Tonna, tidligere Valkonen, vant sprinten i VM i Japan sist sesong. Red.adm.). De finske skiorientererne stilte sterkt i år med fire gutter: Teemu Köngäs, Olli-Markus Taivainen, Staffan Tunis og Matti Keskinarkaus. Alle med samboere uten Olli-Markus som fortsatt er ung.

Et staselig ski-o-følge. Bilde lånt fra yle.fi

Hele showet var TV sendt og jeg klarte å hilse pent på president Tarja Halonen foran 3 millioner tv-tittere og unngikk glatt å snuble på den røde løperen.

Etter at dansen var i gang og TV-kameraene var slått av var det småretter og den berømte punsjen til presidenten som ble konservert. Musikktema i år var Michael Jacksons BAD, og vi fikk blant annet rocket til Europes «The final countdown» sammen med fiffen. Festen på palasset var slutt rundt midnatt, men når man først har ordnet seg kjole og hvitt så dro alle skiorientererne og en god del andre på nachspiel på en stor bar.

For meg som nordmann var dette en engangsforeteelse. Tror ikke det var mange andre norske tilstede denne kvelden, og det var stor stas for meg. I følge Hannele er dette noe som finner nesten setter på CV’n sin. Avisene var i alle fall full av bilder og reportasjer fra festen.

Nå er ball sesongen over for meg, og det er kun idrett uten ball som gjelder noen måneder. Og godt er det.

Se flere bilder på yle.fi.

Det er første gang Romania arrangerer junior-VM i ski-o, og det er begrenset med kart og erfaringer fra de mer rutinerte løperne herfra. Etter å ha studert bilder og gamle kart som er lagt ut på mesterskapet hjemmeside er det imidlertid sannsynlig at en vil møte noe av den samme terrengtypen som våre juniorer møtte for to år siden i Bulgaria.

En del av kartene viser kuperte områder med veksling mellom åpne sletter og skog. Mest sannsynlig blir det mye scooterspor i deler av terrenget og en god del skøytespor i nærheten av stadion og muligens også i de åpne områdene som tillater kjøring med løypemaskin. I et slikt terreng vil det være viktig å få en oppfatting av kurvebildet så en unngår unødvendig mye stigning. Særlig på langstrekkene er det viktig å ta seg tid til å se på veivalgene.

Kart fra andre terreng som muligens skal benyttes viser åslandskaper med delvis åpen skråli, noe som vil stille krav til kartlesingen, her gjelder det å ta ut veivalg uten å tape for mye høyde. I et slikt terreng kan det også bli høyaktuelt å kutte, det vil si korte veivalget ved å gå ut i terrenget mellom løypene for å få et raskere veivalg, dette bør kun gjøres i utforbakke og kun når en vet eksakt hvor en kommer ut i den andre enden av kutten.

For å stille best mulig forberedt på startstreken i vm er det aller viktigste å ha flest mulig ski-o løp bak seg, få derfor med dere alle norgescupløpene frem mot junior-vm. Når det gjelder mer spesifikke forberedelser, så vil det være en fordel å titte nærmere på kartene dere finner på hjemmesiden, se på terrenget og ta ut veivalg. Fysisk kan vi forvente å møte mye scooter spor, etter ski-o normen skal disse være så smale at en ikke kan skøyte i dem, og det vil være en fordel å trene en del staking. Tren stakeintervaller og legg gjerne inn litt styrkestak i langturer både klassisk og skøyting. Styrkestak kan være alt fra en bratt bakke med 10 eksplosive tak til 1-2 minutt staking i motbakke.

Kart og bilder fra terrenget finner dere i venstre marg på JVMs hjemmeside. Det er litt uvisst hvilket av kartene som er aktuelle for de individuelle distansene, men det er oppgitt at målområdet på stafetten er skiskytestadion på kartet Harghita Bai. Harghita Bai kartet er dermed relevant for stafetten, mens alle de andre kan være aktuelle for de individuelle distansene.

For å få ett visuelt inntrykk av terrenget ta en titt disse You tube filmene:

• Coborare la Harghita Bai
• Biatlon la Baile Harghita

Det er fire distanser i junior-vm; mellomdistanse, langdistanse, sprint og stafett. Lengder og vinnertider er som følger:

• Mellomdistanse; damer; 5,8 km, 30min vinnertid, herrer: 7,3 km, vinnertid 30 min
• Langdistanse; damer 11,5 km, 65 min vinnertid, herrer: 14,8 km, vinnertid 70 min
• Sprintdistanse; damer 2,8 km, 13-14 min vinnertid, herrer: 3,1 km, 13-14 min
• Stafett; damer 6,2-6,4 km, 30-35 min/etappe, herrer: 7,4-7,6 km 30-35 min/etappe

Klimaet i Romania er  kontinentalt, med varme sommere og lange kalde vintre. Studerer en temperaturstatistikk fra 2000- 2009, ligger gjennomsnittstemperaturen i februar på mellom -7,3 til + 0,9 °C.

Det vil tas ut inntil 6 herre og 6 damer. Uttakningsløpene blir samtlige noregescupløp, det vil si Venabu, Lygna, Lier, Trysil og norgescup 23.-24. januar. (NM vil telle mest, utover dette gjøres uttak på bakgrunn av de øvrige NC løpene + skjønn). Uttaket skjer 25. Januar. Det blir spennede å se hvem som klarer å kapre en plass i årets tropp. Alle juniorer stiller på lik linje når sesongen braker løs, så nå er det bare å gjøre et godt stykke treningsarbeid inn i sesongen og få med seg NC løpene.

Lykke til med sesongen!

Vel, fullt så spektakulær er vel ikke sannheten, men den er heller ikke så verst! Her kommer den sanne historien; fra nordmannen som vant løpet og som orienterte seg gjennom løypa, uten kart…

Best uten kart

Skrevet av Anders Hauge

Året var 2001 og på nyåret var det en World Cup turné i Bulgaria, nærmere bestemt Dospat sør i landet. Arenaer og kart var i hovedsak de samme som de som ble brukt under junior-VM og WC i 2008.

«Løpsdagen opprant med klassisk bulgarsk vintervær; nysnø og 20 plussgrader i sola! «

Løpsdagen opprant med klassisk bulgarsk vintervær; nysnø og 20 plussgrader i sola! Luftfuktigheten var minimal, forurensningen i snøen maksimal – og smørerne hadde et par utfordringer… Vår smører, Gunnar Lefsaker, hadde imidlertid som vanlig ett ess i ermet. Rett før vi dro fra Norge, hadde han nemlig fått nyss om en ny prototypsmøring fra Swix som skiskytterne så vidt hadde testet. Smøringen, pakket i umerket aluminiumsfolie påskriblet ”HF8BD”, ble testet mot tradisjonelt pulver. Ingen tvil om hva som gikk best!

Jeg husker jeg startet på siste startnummer med oppbrettede ermer, sot under øynene og ”Black Devil” under skiene. Jeg kjente umiddelbart at dette var en av de virkelig gode dagene! Glien kjentes bra, kartet stemte og tynnlufta fylte lungene nok til at jeg kjente meg i kjempeform! Jeg tok igjen den ene løperen etter den andre, svetten silte og nysnøen rant fra trærne….

«…på vei mot de siste postene, oppdaget jeg at nest siste og siste post var forsvunnet fra kartet!»

Løpskartet var relativt stort, og alt fikk ikke plass i kartmappen. Svette, smeltet nysnø og et par røffe tryn gikk hardt ut over kartet… Jeg hadde vært litt slumsete med ombrettingen underveis, og på vei mot de siste postene, oppdaget jeg at nest siste og siste post var forsvunnet fra kartet! Jeg pustet derfor lettet ut da jeg tok igjen Eivind som startet ett startnummer og to minutter før meg. Så vidt jeg husker tok jeg ham igjen rett før 13, posten, 4 poster før mål. Jeg hadde kart over postene frem til og med post 15., så derfra slapp jeg Eivind høflig frem i tet slik at han kunne lede meg trygt i mål.

Eivind orienterte stødig, og jeg fulgte hakk i hæl. På vei inn mot siste post hørte jeg de norske sekundantene sekundere Eivind mot en 6. plass. Selv jeg som jurist (og dermed kanskje ikke verdens største tallknuser) greide å resonnere meg frem til at om Eivind var i ferd med å bli nummer 6, så burde jeg som hadde tatt ham igjen med 2 minutter ligge bedre an… Sekundantene sa imidlertid aldri noe til meg, så for sikkerhets skyld spurtet jeg forbi Eivind inn til mål.

Vel i mål, fikk jeg vite at jeg ledet, og siden jeg startet aller sist, betydde i så fall det at jeg vant! Siden jeg manglet kart over siste del av løypa, spurte jeg Eivind nervøst om han hadde sjekket kodene på slutten. Eivind gliste og sa at det hadde han nok ikke, fordi han hadde manglet kart for de tre siste postene… På spørsmål om hvordan han da hadde funnet frem, repliserte han med at han hadde fulgt hovedsporet og siden han visste at jeg lå bak og orienterte, regnet han med at jeg ville si fra hvis han gikk feil!

Det ble et par nokså nervepirrende minutter før stemplingen ble bekreftet og en nokså lykkelig Anders kunne konstatere at han hadde dratt i land sin første, individuelle world cup seier!

Hele løpskartet med veivalgene til vinneren Anders Hauge

Anders Hauge vant sin første World-cup seier

Det var veldig gledelig å se at så mange ungdommer var med på samlingen på Sjusjøen. Snart er det vinterens høydepunkt for alle i alderen 14-16. Årets O-treff blir stort. Det blir ved siden av å være vinterens største ski-o arrangement, Hovedløp for yngre, NM langdistanse med kongepokal, NM stafett og siste mulighet til å gå løyper laget av det samme teamet som arrangerer Junior-VM og EM neste sesong på Natrudstilen.

Skiorientering er en egen idrett. Ski-o er ikke langrenn og det er ikke orientering heller. I denne idretten må du mestre utfordringer du ikke finner i andre idretter. Det er utfordrende å holde kontroll på kart og veivalg når det er ekstra utfordrende å holde seg på beina. Skiorientering har skikkelige krevende og morsomme løyper som du skal få boltre deg i.

Samtidig med at du vil lage fart er det ikke alltid like lett å lese hvor man er. Her er det viktig å lære seg til å lese kartet ofte. Da er det lettere å fokusere rett på det riktige stedet på kartet, og du gjør heller ikke feil.

En vanlig nybegynnerfeil er å memorere kryssene og gå gjennom flere på karthusk. Før eller senere er det store muligheter til at du husker feil, og da taper du tid. Leser du mellom hvert kryss derimot kan du bruke kryssene til å skyte fart. Det er snittfarten som gir slutt tiden, ikke toppfarten. Finn derfor en fin flyt.

Kartstativet. Har du kartplaten slik at du ikke ser noe rett under deg er antakeligvis kartplata nærme nok. Ved å ha kartplata nærme ansiktet er det lettere å fokusere på kartet hvor du er.

I områder med tett løypenett er det smart å forenkle, finn måter å angripe på som er enkle og som minimaliserer muligheten til å gjøre feil. Finn sikre angrepspunkt. Ta det rolig der det er vanskelig, slik at du hele tiden er i bevegelse mot neste post.

Staking, her er det mye smart. Ha en høy frekvens, slik at du ikke trøtter ut musklene med å starte hvert stavtak i motbakke uten fart. Det er lettere å vedlikeholde fart enn å akselerere. Prøv å bruke beina smidig og mykt, det vil lette jobben overkroppen gjør.

På Hovedløpet vil det være mye staking. Det kan du lese ved å studere innbydelsen. Er du ikke vant med å stake i motbakke, legg inn en styrkestake-økt. Finn en bakke som er så bratt at det er vanskelig å stake opp. Pigg opp uten bruk av beina 6×20 sekunder. Prøv å komme like langt hver gang. Når du staker så fort du orker og klarer å komme like langt hver gang, da er du klar for Hovedløpet. Da har du tatt ut mesteparten av ditt potensial i overkroppen.

Trinser. Mye av løypene i Norge kjøres opp av snøscootere og da blir løypene løsere enn de vanligvis er i langrenn. Finn ut hvor scooteren har hatt mest trykk mot underlaget. Der er det best stavfeste. Setter du stavene litt på skrå slår du de ikke like lett gjennom laget med fast snø. De fleste på landslaget har spesiallagde trinser. Det er for å kunne ha enda større kraft i stakingen uten at stavene går gjennom snøen. Trinsene landslaget bruker blir importert til Norge denne vinteren, og blir sikkert mulig å få kjøpt på konkurranser.

Konkurranser. Noe av det som er spesielt med skiorientering er at veivalgene stort sett er absolutte. Det er sjelden lurt å kutte for mye mellom løypene, selv om det noen ganger kan lønne seg. Dette betyr at hver gang du kommer til et kryss må du ta et valg. Stå for de valgene du tar og er du godt i gang med et veivalg så trenger du ikke vurdere om andre veivalg er bedre. Har du større selvtillit er det lettere å ta gode valg. For å klare å ta gode valg er det lurt å ha gjort noen konkurranser før Hovedløpet. Det gjør at du får trent inn leserytme, staketeknikk og du vil være mer forberedt til O-treff. Dermed har du også større selvtillit før Hovedløpet, og muligheten til at du lykkes i Hovedløpet er større.

Vi sees derfor på Venabu, Lygna og Lier før O-treff!

Ski-o hilsen fra Eivind

«Russland byr nok som vanlig på spennende orientering og et løypenett som er så velpreparert at man blir stum av beundring»
Lars Moholdt

Til vinteren er det også verdenscupåpning i St. Petersburg, så det kan kanskje være lurt å ta en ekstra titt på hvordan de kjører sine tette løypenett. Under er to vanskelige kart fra mellomdistansen i VM i Ivanovo i 2006 og fra starten av langdistansen i verdenscupen i Kyshtym i 2003 med veivalg av Øystein Kvaal Østerbø. Om du ser ut noen smarte veivalg så tegn inn veivalget og send det til Hans Jørgen så vil de bli publisert.

(Trykk på kartene for å se dem større.)

Første del av langdistansen i Kyshtym i 2003

Mellomdistanse M21 VM Ivanovo

Vi har også lagt ved en del bilder fra Ivanovo i 2006 så man kan mimre litt og forberede seg på hva Russland har å by på.

(Alle foto: Sindre Haverstad)

Eivind Tonna biter tenna sammen før ny sesong.

Dagens luke er av det mer ufattelige slaget. Allerede i første luke linket vi opp en video av noen akrobatiske gutter fra Mora som viste over snittet gode ski ferdigheter. Dagens film er ikke like høytflyvende, men allikevel ikke mindre imponerende. Skal man gjøre dette må man også ha trent timene sine, som ting flest. Øvelse gjør mester.

«Inte chans om han lägger av för i 2015!»

På slutten av fjorårssesongen gikk det rykter om at den rutinerte og evigunge Eivind Tonna sammen med sin kone Hannele hadde planer om å sette kartstativet på hylla. Dette førte til opprør blant de yngre løperne og det ble satt igang underskriftskampanjer (les: Facebook-gruppe) for å få vår kjære mentor og målestokk med videre. En enda yngre og men allikevel mer utbrendt svensk ski-o løper (Daniel Nordebo, for tiden med kartstativet midlertidig på hylla) brøt til og med ut og sa de berømte ordene  «Inte chans om han lägger av för i 2015!».

Uansett om det var våre bønner som ble hørt eller skjebnen som på en eller annen måte dro i trådene endte det i hvertfall ski-o-norges favør. Eivind valgte å satse ett år til. Vi er uansett glade for avgjørelsen for Eivind er den som vet hvordan det skal gjøres og hva som skal til. Han setter standarden og drar oss andre med seg. Takk!

«jag trodde inte als det va möjlig»

Men selv om vi hadde flaks denne gang er det ikke sikkert svenskens utsagn står seg helt til 2015. Eivind har etter mange basisøkter på Olympiatoppen og som tidligere instruktør for damer i førtiårskrisa på Elixia fått ansvaret for våre stabiliseringsstyrkeøkter på samlinger. Disse øktene pleier å gå hardt for seg med øvelser av typen «jag trodde inte als det va möjlig», og kalles bare for «Tonna-styrke».

(Saken fortsetter under bildet.)

Eivind Tonna under ski-o-tour sist vinter. Foto: Sindre Haverstad

Vi har derfor begynt å se på arvtagere som ledere til styrkeøktene, selv om vi håper at vi i mange år fremover kan nyte Eivinds nedtellinger i et tonefall som høres ut som han ligger på sofaen: «Fem, fire, fire, tre, tre, tre, to, to, to, to, to, en og en halv, en, og så over på andre siden uten å gå ned…»

Å finne noen på Eivinds nivå er ikke lett, men vi har i hvertfall funnet en som nærmer seg styrkenivået. Tipset om disse filmene har kommet fra Eivind selv, både han og vi bruker dem til inspirasjon og glede, da det å ha en sterk basismuskelatur er svært viktig for å holde en effektiv skøyte- og staketeknikk gjennom en hel konkurranse.

Selv om artikkelen begynner å bli noen år er innholdet fortsatt relevant, vi har kun gitt den litt lett revidering. Både ferske og mer rutinerte løpere kan alltid ha godt av en bevisstgjøring rundt sin egen teknikk.

Riktig staketeknikk i ski-o

Skrevet av Vidar Benjaminsen

Staking, eller dobbelttak på ski, er en viktig ingrediens i skiorienteringsidretten på elitenivå. I enkelte konkurranser kan staking utgjøre opp til 90% av konkurransetiden. På elitenivå betyr dette staking uten fraspark da det benyttes skøyteski uten feste. Stakingen utviklet seg fra midt på 1980 tallet og i løpet av de neste 15 årene fra et tradisjonelt dobbelttak á la klassisk langrenn til et spesialisert krafthugg hvor store muskelgrupper aktiviseres samtidig. Denne utviklingen har etter mitt skjønn foregått helt ubevisst og uten ytre påvirkninger. Den er faktisk et resultat av en Darwinsk evolusjon, en «survival of the fittest».

I lukkede miljøer (les landslag) har teknikken blitt forsøkt kopiert, men den har etter min mening ikke blitt satt i system eller forsøkt vitenskaplig dokumentert. Ei heller har teknikken fått en fysiologisk forklaring som har kunnet gi svar på hvorfor den er effektiv. Denne artikkelen prøver å belyse temaet, men er ikke ment som en fysiologisk avhandling, til det har jeg ikke tilstrekkelig kompetanse. Min kompetanse ligger i egne erfaringer og observasjoner samt sunn fornuft.

Krav i ski-o løypa

Flesteparten av ski-o konkurransene foregår i mer eller mindre kuperte områder med mer eller mindre smale spor. Dette gjør at løperne så å si alltid må forsere motbakker i smale spor, dvs. med staking. Kravene til løypas stigning er ikke nedfellt i internasjonale eller nasjonale regler. Dette betyr at løperne kan møte absolutt alle former for stigninger i smale spor. Kravene i en internasjonal konkurranse er imidlertid at arrangøren skal oppgi stigning og prosentvis fordeling av sportyper langs korteste veivalg. Konkurransetiden er regulert i de forskjellige distansene, men ikke hvor mange prosent av løypenettet som skal være smale eller brede spor. Dette har medført at løperne har tilegnet seg styrke og teknikk til å beherske nesten alle uforutsette situasjoner. Det er fortsatt fullt tillatt å smøre skiene i ski-o, men på internasjonalt nivå blir det mer ressursbesparende for løperen å tilegne seg styrke og teknikk nok til de aller fleste konkurranser, enn å til stadighet å måtte gamble med valget mellom smøring eller ikke. For de beste utøverne er det dessuten svært sjelden det ikke ville lønne seg å gå på blanke ski.

Fysiske forutsetninger

At disse av og til likevel ikke hevder seg har sannsynligvis noe med at de ikke har forlatt apestadiet når det gjelder o-tekniske ferdigheter, men der er vi jo alle av og til.

På bakgrunn av det som står over skulle man tro at det å være en muskelbunt skulle lønne seg kraftig. Det man må ta i betraktning da er at utøvelsen av staketeknikken skal foregå over lang tid. Med vinnertider på inntil 100 minutter og 90% staking så er det kombinasjonen av styrke, teknikk og utholdenhet som er avgjørende. I tillegg kommer selvfølgelig o-tekniske ferdigheter. Styrke og aerob kapasitet kan man trene opp, teknikk må man lære seg. Dog må man se styrke og teknikk som et samspill når man skal trene opp disse ferdighetene. Dette har det, etter hva jeg kan se, ikke blitt fokusert tilstrekkelig på tidligere. Dette har ført til denne darwinske evolusjonen, hvor enkelte arter rett og slett har stukket i fra andre og forlatt apestadiet når det gjelder staking. At disse av og til likevel ikke hevder seg har sannsynligvis noe med at de ikke har forlatt apestadiet når det gjelder o-tekniske ferdigheter, men der er vi jo alle av og til.

Hva er rett og hva er gal teknikk

Vel, riktig teknikk avhenger av mange forutsetninger. Løperens styrke, terrengets beskaffenhet, taktiske disposisjoner og føreforhold. Mitt utgangspunkt er staking i motbakke eller når farten er lav. Dette er åstedet for tap av eller gevinst på minutter. Det er her styrken og svakhetene trer frem.

Hurtighet/frekvens

Ved lav hastighet (som i motbakker) er hurtighet/frekvens et nøkkelord. Ved for lav frekvens eller langtrukken bevegelse vil løperen få minimalt med dynamisk bevegelse og all muskelbruk vil bli sterkt statisk. I bratte bakker vil løperen da totalt stanse opp mellom hvert stavtak og igangsetting av nytt stavtak vil bli en lidelse i forhold til hva de aller fleste trener på i styrkerommet. Ved hurtig frekvens, spesielt i tilbakeføring av stavene fra utført stavtak, vil man nyte godt av opparbeidet fart slik at man slipper den statiske belastningen med å dra i gang stavtaket. Ved et tradisjonelt klassisk langrensstavtak, se fig. 1, vil det ikke være fysisk mulig å komme hurtig nok tilbake i utgangsposisjon før fremdriften har stanset opp. Ryggmuskulaturen som løfter overkroppen er rett og slett ikke hurtig nok.

Fig. 1: Tradisjonelt klassisk langrenns dobbelttak (apestadie)

Samspill mellom muskelgrupper

Bruk av buk- og hoftemuskulatur er for meg sentralt i dette temaet. Dette er store muskelgrupper som tåler ekstreme påkjenninger. Ved å aktivisere disse som skyvkraft får vi helt nye muligheter i et stavtak. «Hemmeligheten» ligger i å spenne bukmusklene i startfasen av stavtaket. Dette gjør at man ikke skyter rompa bakover. Samtidig må man «låse skuldrene» i posisjon. Løperen må komme «over stavene», dvs. komme høyt opp og gjerne gå litt opp på tå. Alt dette er illustrert i fig. 2. Dette er utgangspunktet for et riktig stavtak i motbakke. Nå kan løperen trekke seg ned med buk- og hoftemuskulaturen og sin egen tyngde, holde skuldrene låst, dvs. presse stavene ned under seg og bakover og avslutte med et fraskyv i skulderledd og albue ved bruk av triceps/biceps og nakke-/skuldermuskulatur. Pass på at armene ikke presses sammen mot biceps, de skal holdes stive. Fraskyvets lengde/varighet er avhengig av oppnådd fart, dvs. hvor lang tid man har til rådighet før man må være i utgangsposisjon for å utnytte farten fra stavtaket. Høy fart på tilbakeføringen av stavene fra utført stavtak er avgjørende for å komme høyt opp og over stavene. Når løperen spenner bukmuskulaturen gjør dette at pusten nærmest må holdes. Pusten slippes ut mot slutten av stavtaket når andre muskelgrupper overtar arbeidet og ny oksygen kan trekkes inn før bukmusklene strammes og pusten holdes. Et annet viktig poeng er at haken må holdes høyt. Dvs. at man ikke ser for mye ned i bakken. Dette vil gjøre det lettere å holde ryggen relativt rett. Hvis man bøyer for mye nedover med haka så er dette begynnelsen på å havne som i fig. 1. For å få maksimal utnyttelse av teknikken kan musklene i armene forspennes rett før stavene settes i bakken. Dette gjør at muskulaturen forbereder seg til selve hugget og det blir ingen forsinkelse i stavtaket. Har vi sett noe av dette før? Ja, hvem husker ikke Thomas Wassberg. Den svenske kraftskiløperen hadde jo noe av en slik teknikk, selv om den ble benyttet mest i slakere partier. I nyere tid har en slik staketeknikk også blitt mer og mer framtredende i langrenn, hvor løperne har blitt mer eksplosive.

Fig. 2: Evolusjonert ski-o stavtak

Startvansker med ny teknikk

Det jeg har erfart gjennom trenervirket er at enkelte løpere som er i inne i denne darwinske ski-o-evolusjon gjør sentrale feil med lite effektiv teknikk som resultat. I fig. 3 vil man se at løperen har et riktig utgangspunkt. Problemet er at løperen ikke spenner bukmuskulaturen og ikke låser i skuldrene. Dette resulterer i at rompa skyter ut, kroppen går ned og armene blir hengende over løperen. For å komme videre må løperen nå bruke latissimus (den brede ryggmuskel) kraftig og den holder ikke lenge til slikt bruk. Løperen vil heller ikke få brukt triceps og skuldermuskulatur da det er umulig å få stavene under seg og få avsluttet stavtaket.

Fig. 3: Toilet style

Flere gevinster med riktig teknikk

Med en teknikk som i fig.2 vil løperen ikke ha problemer med et kartstativ som hele tiden slår ned i låra etc. (konf. fig.1). Selvsagt er det også en fordel å ha blikket festet fremover i løypa slik at man til enhver tid har oversikt over terrenget. Den største fordelen med teknikken er dog at man holder i 100 minutter med å bruke disse store muskelgruppene som skyvkraft. Dette forutsetter selvfølgelig at man har gjort leksa si med hensyn til styrketrening i buk- og hoftemuskulatur, og at man gjennomfører teknikken på rulleski og under skitrening på vinteren. Selv har jeg opplevd at jeg på slutten av løp får krampe i magemuskulaturen, og jeg tar dette som et tegn på at den har blitt brukt.

Når, hvor og hvem?

Teknikken bør brukes i alle motbakker. Men det er forskjell fra løper til løper. Herreløpere har generelt bedre styrke og kan gjennomføre stavtaket i en lengre fase, dvs. gå litt lengre ned og skyve lengre gjennom med armene og alikevel beholde fart nok til å komme opp og over til nytt stavtak igjen. Dameløpere er ofte helt avhengig av en rask frekvens og korte tak. På flatene kan takene gjennomføres med en litt roligere frekvens, men med desto mer bruk av arm-/overkroppsmuskulatur. For begge kategoriers del gjelder imidlertid følgende presisjon: Beina skal også brukes i den forstand at de lever med terrengets formasjoner og gir svar til underlaget ved å trykke til i smådumper og liste seg over småkuler. Staketeknikken blir lite effektiv (gjelder all staking) hvis beina er passive og ikke bruker underlaget til å få svar. Det hadde vært meget interessant å gjort en vitenskaplig undersøkelse på dette temaet. Teknikken er ekstrem men uhyre effektiv …og den er alfa-omega på internasjonalt toppnivå i skiorientering.