Det er fri start mellom 12:30 og 13:30 og bare å møte opp. Lengste løype blir på fire kilometer.

Løypenettet

• Trollelgs hjemmeside

“Av en eller annen grunn tenker jeg på Tordenskiolds soldater.”

Da ringer telefonen. “Hei, det er Sindre! Du husker vi snakket om å arrangere ski-o i Lierbygda? Nå har vi en flott mulighet, første helgen i januar, altså rett etter nyttår er det en ledig helg. Norgescup og greier! Fattern, dette må vi bare kaste oss over. Du kan være løpsleder og jeg legger løyper, dette fikser vi.” Av en eller annen grunn tenker jeg på Tordenskiolds soldater når jeg prøver å forestille meg hvordan det er å arrangere et ski-o løp. Få som jobber livet av seg.

Jeg spør litt forsiktig, hvor da? På Eiksetra, selvfølgelig. Hm, det er bratt der oppe tenker jeg for meg selv. Det er aldri nok snø så tidlig på året. Jeg husker når Maren og jeg gikk på skøyter på Løken og Vrangen en gang i romjula, perfekt skøyteis og akkurat nok snø til å komme dit på ski. Ikke nok for skiorientering, vi trenger mye snø.

En uke seinere hadde Sindre innhentet tillatelse fra forbundet, så nå var det vanskelig å trekke seg.

“Etter å ha fått med oss Liers historie fra 30-tallet og frem til nå var avtalen i boks.”

Men hvem eier nå denne skogen? Kommunen kom med oversikt i en fei. Her arbeidet sannelig hurtigtoget. Sindre fikk til avtaler med nesten alle grunneierne. Men det var noen få som ikke var så enkle å kommunisere med. Martin svarte ikke på telefon og han var helt sentral i forhold til løyper.  Jo, jeg ringer Arne og spør om han kjenner Martin. “Han kjenner jeg veldig godt“, sa Arne, så da reiser vi dit på besøk en kveld for å overtale han om det fortreffelige med ski-o, og ski-o-løyper i skogen han er så glad i. En time ble til både to timer og tre timer. Etter å ha fått med oss Liers historie fra 30-tallet og frem til nå var avtalen i boks.

Så var det en invitasjon som måtte på plass. Hva skal den inneholde mon tro? Hvor lange skal løypene være, vi har tross alt ikke begynt å kjøre opp noen spor enda.

Sindre blir tipsa om at Lars Baklid fra Konnerud kanskje vil legge løypene, dette er noe han har greie på. Lars blir med, så nå er vi tre på laget.

Hvordan skal vi få kjørt opp løyper? Vi trenger noen som kan kjøre snøskuter og en skuter, ja helst to.  Geir i Lierbygda er snart med, og kan kjøre skuter. Han jobber i kommunen og har adgang til skuter. Men vi må ha noen som kan lese kart og kjøre opp spor første gangen. Lars og Sindre tar kontakt med Yngve fra Botne. Han har visstnok kjørt skuter før. Mange ganger før. Da er alt nesten i boks, vi trenger bare en skuter til Yngve også. Mye tid brukes til å finne skuter som kan leies. Finnes en i Lillehammer, men det er litt langt. Til sist kommer Helga på at Røde Kors må ha skuter. Noen telefoner seinere og jeg har kommet frem til Marius som nesten uten å nøle kan si at det er greit, han må bare sjekke med noen sjefer først…

Lille julaften, 40 cm sement-snø, noe få centimeter med nysnø oppå dette. Litt i tøffeste laget for ski-o, vi trenger mer snø. 10, kanskje 15 cm så er dette i boks. Værmeldingen melder ikke om noen større mengder. Første juledag, det snør. Andre juledag, det snør enda mer, hjelp! Nå er det nok. Det snør ikke spor! Sindre tar en skitur ved Skimten hvor starten skal være og prøver å gå 50 meter utenfor løypene. Han bruker 15 minutter på å lage eget skispor utenfor den maskinkjørte traseen. Også løypemaskinen har problemer å komme frem. Vi må avlyse tenker jeg. Men man kan ikke avlyse uten å ha prøvd å kjøre opp løyper først.

“Skal vi avlyse?”

Yngve møter opp 3. juledag for å kjøre opp løyper: “Ikke noe problem, vi fikser dette.” Han har kjørt opp løyper i to meter nysnø får jeg høre, så da er ikke en meter noe problem. Han trenger kun skuter bensin: Stratos og Cola så ordner det seg. En time seinere kjører skuteren seg fast på nesten flat bakke, riktignok i en krevende sving. Vi graver en halvtime og der står skuteren i et månekrater. Opp kommer den etterhvert. Nå har vi prøvd, så da er det bare å avlyse. Jeg ringer Sindre, nå avlyser vi sier jeg, dette fikser vi ikke. Sindre foreslår at vi skal kjøre litt på jordene til Onkel Anders, da får vi endelig brukt kartet over Tronbergfjella til noe fornuftig. Jeg tenker litt skeptisk at dette blir triste greier; ski-o på jordene til svogeren. Yngve kaster seg over skuteren og begynner å kjøre på jordene. Svigerinna Greta foreslår at vi kanskje skal ringe naboen Rolf også for å kjøre på de jordene. Jeg tar en telefon og har plutselig dobbelt så mye plass å kjøre løyper på. Nå trenger vi bare en samlingsplass og en arena. Hva med parkeringsplassen til kirka og menighetshuset sier Sindre. Ja, alt er mulig tenker jeg, hvorfor ikke. Etterhvert tar jeg en telefon til den andre naboen, Anton, for å spørre om vi kan kjøre på jordene hans. Litt vrient fordi det er høsthvete der. Men han sier at det er  greit. Da kommer ideen, hva med å bruke Lier Bygdetun som arena? Jeg tar en telefon til Truls. Han er litt usikker men lar seg overtale, vi kan bruke Vivelstad gamle skole som varmestue. Til sist tar jeg en telefon til Hans som forpakter alle jordene rundt bygdetunet. Bare kjør der dere ønsker sier Hans – ski-o i lavlandet er i boks!

Værmeldingen så stygg ut hele uken på yr.no. På søndagen skulle det bli 20-23 minusgrader. Hvordan går dette, må vi avlyse på grunn av kulde?

Yngve kjører gjennom løypene mandag og tirsdag. Jeg bestiller stor løypemaskin til onsdag. Nils er på plass. Alt er i rute. Får tak i to bildekk hos bilopphuggeren for å slodde løypene. Løypene blir helt topp, fast og fine på onsdagen.

Helga ymter frampå at vi burde ha noen premier på dette løpet, det er tross alt meldt på over 100 løpere og det er norgescup. Jeg delegerer denne oppgaven til henne, hun pleier å ha sterke meninger om premier. Etter å ha sjekket opp hva vi har liggende av gamle premier ringer jeg til Helga: Disse kortstokkene vi ble påtvunget av orienteringsforbundet kan vi bruke dem? Nei, var svaret kontant. Så da var det bare å reise til vår nærbutikk Liertoppen for å handle premier.

Torsdag, nyttårsaften. Vi slapper av, Lars gjør jobben sin med løypene. Nå skal vi feire det nye året.

“Dere i Lierbygda er i hvert fall flinke til å servere kaker”.

Fredag, første nyttårsdag. Litt utpå dagen begynner Geir å kjører opp løypene igjen. Lars og jeg skal henge opp poster. Men hvordan henger vi opp poster på et jorde med løssnø? EMIT har hatt noen berørings-frie poster men dem er visstnok solgt ut. Etter mye prøving å feiling finner Lars på at vi kan bruke sammenleggbare gartnerkasser fra Bama på høykant. Genialt! Dette fungerer utmerket. Vi begynner med å henge ut poster, litt seint på dagen, det er tross alt dagen etter nyttårsaften. Men hvor er løypene? Det viser seg at de 2 cm med snø som kom på nyttårsaften har gjort at mange av løypene har føyket igjen. Vi må gå opp løypene på nytt. Det begynner å mørkne. Vi er på etterskudd, det er enda mange poster som skal henges ut. Enda fler løyper har forsvunnet. Skal vi avlyse? Lars og jeg er enige om at vi begynner å miste kontrollen. En telefon til Sindre: Du må ta med deg GPS og hodelykt å gå gjennom alt sammen, løypene har føyket igjen. Sindre kommer, godt kledd, det er tross alt 15-16 minusgrader og en sur sno fra nord. Vi får hengt ut de siste postene innen det blir helt mørkt. Klarer vi dette eller skal vi avlyse? De alltid like hyggelige ordene fra Eystein Weltzien kommer frem i hukommelsen min “dere i Lierbygda er i hvert fall flinke til å servere kaker”.

Ringkollrennet på Nyttårsaften ble avlyst, men der er det alltid bikkjekaldt. Må vi også avlyse?

“Dette blir gøy!”

Lørdag, 12-13 minusgrader, fortsatt sur vind fra nord. Aasmund møter oss på Bygdetunet, hjelper til med alt som kan tenkes. Dette blir gøy! Kan man finne en flottere arena for ski-o? Løpet går som en drøm, hyggelige tilbakemeldinger. Speaker anlegget vi har lånt fra Konnerud kommer til nytta. Vognen fra Lier kommune er perfekt til speaker og resultat. En stor oljeovn varmer godt. Are var som alltid på plass med smøreutstyret og tanker om livet. Christina fra Täby forteller at hun ikke har gått så kupert ski-o løp tidligere. Lars Hol Moholdt kommenterer til Liernett.no at han fikk brukt fysikken. Rasmus gjorde en salto foran arena som er godt foreviget av fotografer. Til og med Marianne Anderson deltok og gav de etablerte en tøff kamp med sin karakeristiske klassiske stil.  Maren og Helga gjennomfører en fin premieutdeling foran hovedinngangen til Heg gjestgiveri. Dopingkontrollører var der også, de ble tilbudt å være inne på gjestgiveriet og var fornøyde med det. Ja, vi får til og med servert kaker inne på Vivelstad skole. Ski-o er gøy når det meste klaffer!

Søndag kommer. Det var kaldt, 14-15 minusgrader men vindstille. Den ene tekstmeldingen etter den andre tikker inn: “blir det løp?” Jeg svarer: 13 minus og vindstille. Nå gjensto den siste utfordringen, skulle omprogrammeringen som ble gjort i Brikkesys klare å håndtere at en løpere gikk to etapper med samme EKT-brikke? Sindre hadde snakket med Asbjørn og han hadde gjort noen justeringer. Dataprogrammet fungerte glimrende. Største problemet var alle brikkene som ikke fungerte. Spesielt disse  røde, dem er det mange som har brent seg på. Liernett.no på plass, nå med video. Sindre kommenterer stafetten og helt plutselig er alt over. Da kommer Drammens Tidene, hva skal vi gi dem? Alle har reist hjem, jo noe om hvordan det er å arrangere ski-o. Hvor er Lierposten? Ja si det.

Nå i ettertid kan man spørre seg hva som kunne vært gjort anderledes. For det første tror jeg løypetraseene bør planlegges på sommerhalvåret når det er barmark. Hvor kommer en skuter fram? Hvor er det for bratt eller for tett? Vanskelige partier bør nok grovryddes etter avtale med skogeier. Traseene bør også kjøres opp tidlig og holdes ved like slik at det er mulig å holde dem åpne også hvis det kommer mye snø på kort tid. Men i bakhodet ligger det også at det er store sjanser for avlysning slik at det må være en avveining mot hvor mye ressurser man kan benytte med tanke på den usikkerhet det er å arrangere et ski-o løp. Dessuten bør man ha et bra system for EKT-brikkene, det er to utfordringer her, for det første slutter mange brikker å fungere i kulden og for det andre er berørings-frie poster gull verdt i ski-o. Vi har lært mye, og kanskje arrangerer Lierbygda ski-o igjen. Om et år, om to år eller tre?

Uansett. Vel blåst og mange takk til Anders, Anton, Arne, Asbjørn, Aasmund, Eirik, Eldrid, Erik, Geir, Hans, Helga, Kari, Lars, Maren, Marianne, Marius, Nils, Ole Johnny, Rolf, Sindre,  Silje, Sverre, Synne,  Tone, Truls, Vidar og Yngve. Så da ble det ikke akkurat et arrangement som minnet om Tordenskiolds soldater allikevel.

Kart fra norgescupen i H-21 kan dere se nedenfor.

Velkommen tilbake!

Løyper-Ski-o H21, del 1

Løyper-Ski-o H21, del 2

• PM
• Startlister
• Asker SKs hjemmeside

Lørdag gjennomføres NM mellomdistanse, mens det søndag blir sprint som står på programmet. Begge løpene inngår i norgescupen.

• Fullstendig innbydelse
• Asker SKs hjemmeside

Marte Reenaas, her sammen med Hans Jørgen Kvåle, var gullgrossist i fjorårets NOM. Fredag skal hun forsvare de norske farger i verdenscupen.

Marte Reenaas leder verdensrankingen på damesida, etter åpningsrenna i Finland er hun ubeseira så langt denne sesongen. Hun presterte trolig et av de best løpa verden noen sinne har sett på nordisk mesterskaps langdistanse i fjor. Nå har hun troa på at hun skal stå med pallplass sammenlagt i verdenscupen ved sesongslutt.

Har sesongoppkjøringa gått etter planen?

- Alt gikk etter planen til slutten av oktober, etter dette har det vært litt trøblete med to perioder med virus/forkjølelse. Dette gikk mye ut over treningen i november og desember og jeg har ikke samme tryggheten inn i sesongen som jeg har hatt tidligere.

Etter åpningen i Finland er du ubeseiret så langt i år, er du like sterk nå som du var før NOM sist vinter?
- Det hadde vært moro, men er litt usikker på formen i internasjonal målestokk etter sykdomsperiodene før jul.

Føler du at du har klart å finne flyten o-teknisk denne sesongen?
- O-teknisk har det, med unntak av kortere perioder på et par av konkurransene, gått bra o-teknisk. Føler det flyter bra og tar meg tid til å lese kartet. Dette blir utfordringen også i verdenscup, det å legge inn de ekstra sekundene for å lese kartet skikkelig, når du føler at du virkelig må kjøre på fysisk for å hevde deg.

Hva er målene for sesongen?
- Målet for sesongen er pallen WC sammenlagt, med EM som hovedmål.

Det er vel naturlig å holde deg som en av favorittene før verdenscupåpningen i St. Petersburg, hva er din egen målsetning?
- Jeg har stor respekt for russerne og løypenettet vi kommer til å møte der borte. Jeg skal være svært fornøyd om jeg klarer å klatre opp på pallen en av dagene.

På sin egen hjemmeside røper også Reenaas at hun har troa på treninga som er gjennomført det siste året, men at hun er spent på sesongens første møte internasjonalt.

Hva anser du som din sterkeste side som ski-o-løper?
- Jeg har helt klart min styrke i sporet.

Og den svakeste?
- O-teknikk i tett løypenett er det jeg jobber hardest for å forbedre.

Til slutt: Hvordan føltes det å ta NM gull i herrestafett?
- Det er utrolig artig, skikkelig stas å få prøve seg mot gutta sammen med Øystein og Lars.

Mange bilder ble tatt under helgens O-treff, vi presenterer noen her. I tillegg har vi gravd frem en rekke nyheter fra landets nettaviser.

At journalist Erik Borg er svært viktig for norsk orientering og herunder skiorientering er helt klart. Hele tre av de fem nyhetene nedenfor er signert av Borg. Mest gledelig er det å se at han fikk inn en veldig fin artikkel om Marte Reenaas i Aftenposten. Marte ble historisk ved å ta NM gull i en herrestafett.

–Du må gi på ekstra og gå over evne. Det var riktig godt å få et slik løp foran verdenscupstarten fredag, forteller Reenaas til Aftenposten om det å gå mot gutta.

(Saken fortsetter under bildet.)

Vinnerlaget fra Wing OK. (Fv. Øystein K. Østerbø, Lars H. Moholdt og Marte Reenaas. Foto: Henning Spjelkavik)

O-treff i media

• “Her er gulljenta i herrestafetten“, Aftenposten
• “Kongepokal til suveren mester“, Tidens Krav
• “Historisk NM-medalje til Tønsberg“, Tønsberg Blad
• “Stort med NM-gull til Maren Jansson Haverstad“, Drammens Tidene
• “Gull til Asker“, Budstikka

Bilder

En rekke bilder ble som sagt også tatt under O-treff. Henning Spjelkavik har lagt ut et album med bilder fra søndagens premieutdeling og nedenfor sees en del bilder tatt av undertegnede fra stafetten.

Magnus Vonen tok seieren i den yngste herreklassen. Foto: Niklas Profors

Det er de som sier at alle nordmenn er født med ski på beina, men det er også de som sier at ”Eg isje fra Norge, eg e fra Bergen,” og det er antagelig der det ligger, tenker jeg. For hvem kjenner vel til en ski-o-utøver fra Bergen? Likevel ble det denne lørdagen arrangert Bergensmesterskap i ski-orientering på Fløyen.

Arrangørene av ski-orienteringen var Jørn Ove Woldsdal og Niklas Profors. Disse to karene tar seg til vanlig av den o-tekniske treningen i Bergen, men i dag var det altså ski-o på programmet. Det er ikke ofte man kan arrangere ski-o i Bergen, men da muligheten bød seg, var det 25 tøffinger på startstreken.

Den som viste seg å være den beste i skiorientering, var Håkon Reikvam fra Gular. Tiden hans var 38:15. Dette var imponerende, spesielt med tanke på at store deler av løypen gikk ut på å kjøre sikksakk mellom lokale turgåere og turister. Vareggs Håkon Westergård ble nummer to, med sine 40:56. Tredjeplassen gikk til Trygve Buanes fra Viking, med tiden 43:24. Det var så vidt Trygve ikke fikk se seg slått av Gunhild Rogne Halland. Vareggjenten ble den beste jenten, bare ni sekunder bak Trygve. Ryktene vil ha det til at hun har ligget i hardtrening på Filefjell hele juleferien.

I de yngste klassene var det Magnus Vonen og Kårhild Nordstad fra Varegg som var de beste. Magnus var litt skeptisk til kombinasjonen av ski og kart i begynnelsen, men etter hvert fikk han fart på både kroppen og skiene og kom i mål i kortløypen på 35:30. Kårhilds tid var 40:49.

Den største klassen var H40-. I den harde konkurransen viste det seg at Bjart Are Hellen fra Viking var den beste. Tiden hans var 40:19. Andreplassen gikk til Tom Johannesen fra Gneist. Han brukte 46:16 på den fem kilometerlange løypen. Det var selveste lederen i Hordaland orienteringskrets som skulle ta den tøffe tredjeplassen i denne klassen. Alfon Harald Johansen fra Bergens Turnforening brukte 48:49, og ble tredjebest. Blant kvinnene var det Bergens Turnforenings Siren Greve som gjorde det best i D40-. Tiden hennes var 89:36.

Hadde man også en sjokolade på innerlommen, ble det en strålende dag på Fløyen i det fine vinterværet.

• Bilder, tekst, resultater og strekktider hos IL Varegg.

Natt-ski-o i Haugesund. Foto: Sigved Gramstad

Av naturlige årsaker (bla. snø) så er det ikke noe miljø for ski-o her på disse kanter av landet. Men nå som vi for en gang skyld har fått skikkelig vinter, ligger forholdene godt til rette. Haugesund ILs orienteringsgruppe engasjerer både unge og lovende og eldre travere. Gruppa arrangerte sist vår NM i nattorientering, og dette gav mersmak. Interessen rundt det å finne poster i mørke har blomstret og nå i vinter arrangerer gruppa nattorienteringsløp annenhver torsdag. Snøen som falt like før jul og som fremdeles ligger har imidlertid satt en liten stopper for løpbarheten i terrenget, men med ski på beina så blir alt så mye bedre.

En ivrig deltaker. Foto: Hilde Vestvik

De som deltok på torsdagens renn, fikk oppleve at utfordringen nødvendigvis ikke var å finne postene, men å velge den veien frem til posten som var best farbar på ski. I Haugesund har vi ingen tråkkemaskin (enda) men i forrige uke ble det kjørt i hovedløypa med scooter og her har turgåere tråkket ned snøen slik at løypa er brei og fin. I tillegg til dette så tråkket arrangørene opp et utvalg skispor i terrenget, som i tillegg til postene ble tegnet inn på kartet.

Løypelengdene var henholdsvis 2,2, 3,8 og 6,3 km.

• Forhåndsomtale her på ski-o.com: “Haugesund IL ser mulighetene“
• Haugesund IL, O-gruppa

Slik så 2,5km løypa ut.

Henning Spjelkavik tok også noen flotte bilder av vinnerne i junior- og seniorklassene som kan studeres nedenfor.

Snøen har lagt seg som et fantastisk vakkert slør over hele landet. Ski-o-løpere synes neppe det kunne vært bedre, men ikke alle o-løpere er like glad i dette fantastiske fenomenet som kalles snø. Da gjelder det å se muligheter, ikke problemer, det er ofte dette som skille de beste fra de nest beste. Noen større østlandsklubber benytter anledningen til å legge klubbsamlinga til helgas O-treff, Bjørn Eriksen løper intervaller i rulletrappa på Nationaltheatret stasjon, Marianne Andersen gikk ski-o på Lier og hun skal dessuten også gå O-treff.

Forrige vinter ble det arrangert bergensk mesterskap i ski-o også o-gruppa i Haugesund IL er blant dem som ser mulighetene snøen gir til litt alternativ trening og inviterer i kveld til skiorientering. Som arrangøren selv skriver på klubbens hjemmeside:

“Ta frem skiene, hodelykten, entusiasmen, nysgjerrigheten og møt opp i Djupadalen med godt mot førstkommende torsdag. Snøen gir oss muligheten til å utforske en alternativ form for orientering – normalt forbeholdt østlendinger og trøndere. Dette er første og kanskje siste mulighet til å oppleve skiorientering her på disse kanter – så grip sjansen!”

• Les mer på Haugesund ILs egen hjemmeside
  

Oppdatering:

Bergensmesterskap også i år!

Ikke før har vi skrevet om ski-o i Haugesund så tikker det inn en melding fra Jan Kocbach om at det også i år blir Bergensmesterskap i ski-o. Førstkommende lørdag, altså den 9. januar inviteres det igjen til ski-o på Fløyen. Så er du i nærheten anbefaler vi å benytte denne fantastiske muligheten.

• Innbydelse til Bergensmesterskap 2010
• Reportasje fra fjorårets arrangement: “Det er ikke bare regn i Bergen!“