Eivind Tonna smiler fra øre til øre og panne til hake etter sin første verdenscup seier

I de gode gamle dager, i det herrens år 2003 skulle verdenscupen avsluttes i Kyshtym. Ural. Russland. Dette er en av de stedene i verden med størst forurensing etter denne lille ulykken. Vi ble fortalt at gjennomsnittlig levealder i byen som arrangerte var 40 år og at jordprøver Bellona hadde tatt i hagen til en av innbyggerne hadde kontaminert laboratoriet på Ås landbrukshøyskole til en 500 000 kroners rens.

Det norske landslaget kom til Kyshtym sammen med resten av verdenscup sirkuset fra Estland. Etter noen løp i Estland tok vi bussen over grensa til Russland og så en kjapp flyreise noen tidssoner østover.

Vidar Benjaminsen var vår reiseleder, fikser og smører. Dette var en av de lette reisene Vidar har hatt til Russland som leder, men de harde turene får vi ta en annen gang. Dette var en av turene hvor Vidar ikke fikk dobbeltsidig lungebetennelse.

Vi kom til Ural klokka 0400 og skulle gå prøveløp samme dag. Etter noen timer i køya gikk vi prøveløp. Dagen etter var det langdistanse. Føret var så trått som det bare kan være i Russland. Hadde gått 15 meter før jeg angret på at jeg ikke hadde tatt klassiske ski. Ble nummer 15, omtrent 10 minutter bak. Var sjanseløs og døgnvill. Kroppen ville ingen ting. Skiene ville ikke gli. Anders ble beste norske herre med en solid 5.plass.

At det ikke er lett å vinne mot i Russland ble bekreftet under VM i 2007 da den russiske nasjonalsangen var den eneste vi fikk høre.

Etter en hviledag og ski-o show var humøret bedre. Vi hadde sightseeing til Europa, noe som ikke var så lett å finne. Midt i ødemarka var det nemlig en stein langs veien som markerte grensa mellom Asia og Europa.

Eivinds veitil seier

Dagen for kortdistansen følte jeg at dette var dagen. Jeg ba blant annet Erica Johansson som var svenskenes leder om å sekundere meg. Følte at noe var på gang. Vidar hadde blant annet funnet stålsiklinga og vi halverte kaldslipen og fant ”sleppet”.

Fra start var det bare å øse på. Kartflyten satt perfekt og det var kanskje bare en 3-4 kryss i hele løypa jeg ikke fikk brukt optimalt til å skyte fart.

Nede på myra til 8. post var det noe rart, men jeg tapte ikke mye. Hadde et dårlig valg til 14. post men ellers var det lite feil på løpet. På passeringen ved stadion ropte en stresset svensk leder at jeg ”lå bra an”, sekunderingsklokka hadde klikka. På siste post sto en alltid engasjert Benjaminsen og Borg. Derfra var det tidenes lengste innløp og jeg ble sekundert til 2. plass 10 sekunder bak Vladimir Krilov. Det var en russer jeg ikke har sett hverken før eller senere. Han fikk tydeligvis syra og tapte 13 sekunder til meg og hele 15 sekunder til Eduard Khrennikov. Snakk om å møte veggen…

Seppo Mäkinen

Vidar var med på å vinne banketten da han underholdt sammen med den finske lederen Seppo Mäkinen, en av verdens beste multisportere, skiorienterer, isslott bygger, finsk mester i twist og blues fan. Seppo fikk forresten bronse i finsk mesterskap i ski-o, 45 år gammel. Vidar holdt mikrofonen mens Seppo spilte og sang. Resten av banketten holdt vanlig russisk standard. Og det er i alle fall en annen historie.

Artikkel i Budstikka

Resultater og strekktider fra «guldløpet»

Kategori(er): Diverse • Merkelapper: julekalender 2009

Om Forfatteren: Eivind Tonna