Ski JWOC Dag for dag
Juniorene hadde et topp junior-VM i Bulgaria, med mange flotte minner og resultater. Et relativt ferskt lag satte ingen stopper for det, men man skulle heller tro at alle var drevne i gamet.
Tirsdag 12. februar: Avreise
Klokka 6 på morgenen møtte en kvikk og opplagt gjeng opp på Gardermoen. Det var tid for avreise til jr VM i skiorientering i Bulgaria. Etter check-in og tax free kom vi oss på flyet. Fem timer og to flyreiser senere ankom vi Sofia, og vi hadde virkelig fått bekreftet at over skyene skinner alltid solen. Vi trasket glade og fornøyd bort til baggasjebåndet, hvor alle unntatt Rasmus fikk baggen sin. Ikke ille med andre ord. Vi satte oss på bussen og kom etter fem nye timer fram til Dospat. Bussturen var av den tregere sorten, og bussjåføren kunne bare to ord: Bos (tror det betyr buss) og baggasj (baggasje). Men stort mer trenger man vel ikke når man er bussjåfør. Vi fant hotellrommene våre og spiste litt mat, før vi endelig kom oss i seng.
Rasmus får ikke baggen sin på flyplassen
Kjører bussjåføren rett?
Onsdag 13. februar: Modell event
Allerede før hanen galte var en lystig gjeng norgeløpere på vei til forkost. Her ble i midlertidig den lystige tonen fort borte. Frokosten bestod nemlig av så mange skiver tørr loff man ønsket, to små og tykke osteskiver, seks pølsebiter, litt smør og noe i en skummel pakning. Til drikke kunne man velge mellom varm melk med snerk eller te. Vi fikk likevel i oss litt mat, og fortsatte til bussene. Etter en time i denne var vi fremme løpsområdet, og det var klart for model event. Alle gikk rolig, men merket allikevel høyden godt. 1700 moh er ikke til å spøke med! Etter model eventen sto testing av ski på programmet. Da dette var gjort ble det tid til litt solbading, før vi tok bussen ned til ”byen”. Her sto nok en herlig matrett på programmet, denne gangen treretters. Personlig hadde jeg gladlig bytta denne med en Grandiosa. Etter maten dro de fleste, eller faktisk alle unntatt en, til byen for å kjøpe seg mat. Byen viste seg faktisk å ha opptil flere butikker, og Rasmus fikk kjøpt seg undertøy (heldiggrisen). Stort mer skjedde ikke denne dagen.
Noen testa ski…
…mens andre bare ville leke i snøen.
Torsdag 14. februar: Sprint
Så var endelig dagen kommet. Jr VM skulle for alvor begynne. Føret var topp, været perfekt, og resultatene kunne vel ikke vært stort bedre. Gull til Sindre, bronse til Hans-Jørgen og drøssevis med andre gode plasseringer. Stort bedre kunne det vel ikke vært! Den ellers så lange bussturen hjem fra løpet gikk som en lek etter disse prestasjonene. Etter litt mat og en million intervjuer var det tid for åpningsseremoni og premieutdeling. Ingen ting er som å høre den norske nasjonalsangen! Og når den svenske i tillegg blir kraftig kortet ned grunnet teknisk trøbbel er det ikke noe som er bedre enn å være nordmann.
Noen tok medaljer…
…mens andre viste fram ukjente sider av seg selv!
Fredag 15. februar: Langdistanse
Dagen startet på best mulig måte med en kraftig forbedring av frokosten. Vi ble servert havregrøt! Dette, sammen med resultatene dagen før, gjorde sitt til at forventningene ikke akkurat var de laveste. Vi kom oss til stadion og den ene løperen etter den andre satte av gårde. Selv om det ikke ble noen pallplasseringer klinket Annette til med en 6. plass og totalt var det 7 løpere blant de 12 beste (4 gutter og 3 jenter). Etter løpet koste vi oss med å se seniorene slite seg gjennom sin langdistanse, som også gikk veldig bra. Tre stykker blant de 5 beste er ikke verst! Den drøyt timeslange bussturen var like kjedelig som alltid, men vi kom oss ned for det. Resten av dagen gikk med til innkjøp og konsumering av reklame, litt deilig bulgarsk husmannskost og en film. Og premieutdeling så klart, hvor Annette var på podiet.
Lørdag 16. februar: Hviledag
Selv om det var hviledag satt ikke det norske laget på bakbeina. Alle som en dro av gårde på model event. Dermed fikk vi både en ekstra o-økt, og vi fikk litt gratis høydetrening. Etter treninga gikk det meste av dagen med til avslapping og film. Og litt sjokolade så klart.
Søndag 17. februar: Mellomdistanse
Ny arena, nye muligheter. Været var også nytt, i form av at sola forsvant og vinden kom fram. På grunn av 17 minus og kuling ble starten utsatt en time. Allikevel var det fortsatt kaldt i super og kondomdress, tro meg. Til tross for været fullførte alle løpere med stil. Det ble ingen medaljer i dag heller, men flere løpere var farlig nære. Dagens lyspunkt var nok allikevel at det ikke var noen premieutdeling på kvelden. Det betydde nemlig at vi kunne slappe av litt til. Jippi!
Hardt vær før mellomdistansen
Mandag 18. februar: Stafett og bankett
Dette var kanskje dagen det var knyttet størst forhåpninger til. Og det ble innfridd. Og vel så det. Stafettene gikk så å si perfekt for begge lag med sølv til guttene og bronse til jentene. Dermed kunne 75 % av den norske troppen reise hjem fra VM med medalje, og det er det nok ikke mange tropper som kan matche.
Bronsejentene
Sølvguttene
Festen var allikevel ikke over, det var enda kake igjen. Så fort vi kom ned til Dospat startet vi å pakke og pynte oss til banketten. Annette hadde i år gått til innkjøp av matchende antrekk for guttene og jente, og gudskjelov for det! TENK hvis vi ikke hadde matcha! Rasmus var allikevel godt fornøyd da han endelig fikk en ny t-skjorte. Som han selv sa: ”Den t-skjorta jeg reiste i hjemmefra begynner å lukte LITT vondt”. Klokka halv 7 presis var middagen på vårt faste spisested i gang. Deretter bar det rett på premieutdeling, før det var tid for bankett, eller disko da. Diskoen var av det intime slaget, det var mange mennesker i et lite rom. Dette benyttet både Sindre og Barbro seg av. Applaus! Rundt klokka 1 var det dessverre slutt på morroa, så vi tusla tilbake til hotellet.
Tirsdag 19. februar: Hjemreise
Selv om diskoen slutta ett var ikke økta over. Nå sto hjemreisen for tur. Allerede klokka halv 3 begynte bagasjen å flytte på seg, og en halvtime seinere var vi på vei mot Sofia. Hjemreisen ble i grunnen veldig lik reisen ned, med to flyturer og en mellomlanding i Praha. Her ble det tid til litt shopping for den ivrige. Trygt hjemme på Gardermoen ble vi møtt av Jan-Arild med blomster, og Eivind var så heldig å få en bursdagspresang i anledning hans bursdag. Hipp hipp hurra! Så var jr VM over for denne gang, og alle syntes det var en fin tur. Tusen takk til lederne!
Gratulerer med medaljene og takk for turen! Dere var stort sett greie å ha med og gjøre. Tror Sindre er litt mindre fornøyd med diskoen enn Barbro, men, men sånn kan det gå.
Takk for turen alle sammen! Fint bilde fra torsdagen:P